Samtlige ministre avviste ukultur i Utenriksdepartementet

Elleve utenriks- og utviklingsministre var innkalt til Stortingets høring om mulig ukultur i Utenriksdepartementet. Samtlige sier nei til at det finnes noen ukultur.

Innenriks: Finnes det spor av kameraderi, uheldig påvirkning og korrupsjon i Utenriksdepartementet? Og har UD god nok kontroll på pengesekken?

Det var spørsmålene kontrollkomiteen på Stortinget ville ha svar på i den mye omtalte Epstein-høringen.

Da høringen ble avsluttet torsdag ettermiddag hadde ministrene 20 år tilbake i tid avvist spørsmålet om ukultur.

Epstein-bakteppe

Bakteppet er avsløringene om den amerikanske finansmannen og dømte seksualforbryteren Jeffrey Epstein og hans forbindelser til norske toppdiplomater.

Epsteins norske «bestevenn» var Terje Rød-Larsen, som i en årrekke ledet International Peace Institute (IPI) i New York. IPI fikk gjennom årene tilsammen 13o millioner kroner i norsk bistand.

Samtidig hadde Rød-Larsens ektefelle Mona Juul toppjobber i diplomatiet, blant annet som Norges FN-ambassadør.

På høringens første dag kom det fram at Juuls sikkerhetsgradering ble nedgradert i 2021, et par år etter at de første historiene om IPI, Rød-Larsen og Epstein hadde begynt å sive ut i mediene.

Enkelttilfelle

IPI-saken er et uheldig enkelttilfelle av rolleblanding og usunne forbindelser. Det var gjennomgangstonen blant ministrene som ble grillet i høringen.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), som var utenriksminister fra 2005 til 2012, avviste kategorisk at det finnes noe kameraderi i UD.

– Det er ingen dekning for å bruke ord som ukultur i omtalen av en stor organisasjon med referanse til hva én eller noen få enkeltpersoner kan ha foretatt seg, erklærte han overfor komiteen.

De andre ministrene fulgte opp.

Anniken Huitfeldt (Ap), som var utenriksminister fra 2019 til 2024, definerte ukultur som «systematisk dårlig adferd som blir unnskyldt».

– Og det er det ikke i Utenriksdepartementet, slo hun fast.

– Jeg opplevde aldri noen ukultur, kameraderi eller korrupsjon i min tid i departementet, framholdt Børge Brende (H), som styrte UD i årene 2013 til 2017.

Brende er forøvrig den eneste av ministrene man vet har hatt kontakt med Epstein. I høringen innledet han med å beklage at han først løy om kontakten.

Nåværende utenriksminsiter Espen Barth Eide (Ap) erkjente at UD kan være sårbart.

– Jeg mener sterkt at det ikke finnes en ukultur i Utenriksdepartementet, og jeg kan heller ikke se at noe i denne høringen har bekreftet at det eksisterer noen slik ukultur. Men ingen kan jo si at det ikke finnes en utro tjener i sin organisasjon, sa han.

Kurs i bistand

Høringen kunne ellers oppfattes som et todagers kurs i hvordan norsk bistand forvaltes. «Det føltes litt som å fiske uten å helt vite hva slags fisk som var i vannet», skriver Senterpartiets mann i komiteen, Geir Pollestad, på » id=»8a8dad1c-a24c-48ff-b19e-1f2d0c852c6b»>Facebook.

Det er for øvrig noe som får alt for lite oppmerksomhet, påpekte tidligere utviklingsminister Nikolai Astrup (H) i sin forklaring.

Der kom han med et aldri så lite hjertesukk.

– Jeg oppfatter dessverre at interessen for og kunnskapen om utviklingspolitikk i Stortinget er nesten fraværende, sa han og framholdt at det jo faktisk dreier seg om store midler.

I fjor var bistandsbudsjettet på nær 60 milliarder kroner.

– Nå skal jeg stille et spørsmål om det denne saken faktisk handler om, sa SVs Lars Haltbrekken halvveis ut i dag to.

Han ville vite om forvaltningen av den humanitære bistanden ble flyttet fra UD til Norad i 2024 fordi kontrollen i UD var for dårlig.

– Det var hensiktsmessig for å kunne se det mer i sammenheng med øvrig, langsiktig bistand, svarte daværende utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen (Sp).

Skjøvet under teppet

Også rotasjonssystemet i UD, der ansatte jevnlig skifter stilling, ble lagt under lupen.

Systemet innebærer en klar sårbarhet som medfører risiko, framholdt KrF-leder Dag-Inge Ulstein.

Han sier til NTB at han er overrasket over at dette ikke ble satt ord på i onsdagens høring. I stedet ble problemet skjøvet under teppet.

– Dette er noe man åpenbart må sette ord på og snakke om, sier Ulstein.

Både Eide og utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) var enig i at UD kan være sårbart, men mente de hadde gode nok rammer for å bøte på det.

Ukultur avsporet

Nøkkelspørsmålet om ukultur førte til en rekke ulike definisjoner og vurderinger. Komiteleder Per-Willy Amundsen (Frp) mener man delvis hang seg for mye opp i begrepet.

– Det siste vi burde ønske var at dette skulle avspore i semantikk. Og det har det til dels gjort, sier Amundsen til NTB.

Komitemedlem Hege Bae Nyholt fra Rødt er enig i at begrepet kan ha kommet i veien.

– De tidligere ministrene og nåværende statsrådene som har vært inne, har ikke ønsket å ha den merkelappen på det.

– Jeg skulle vel kanskje ønske at man var litt mindre opptatt av begrepet og litt mer opptatt av innholdet, sier Nyholt til NTB.

(©NTB)