NTB
Oppsving for «kongemor»-lesing hos Store norske leksikon
Etter at Slottet for første gang titulerte dronning Sonja som «kongemoren», var over 300 inne og leste om det ellers lite kjente begrepet hos Store norske leksikon onsdag. Pågangen fortsatte etter det også. Etter at Slottet for første gang titulerte dronning Sonja som «kongemoren», var over 300 inne og leste om det ellers lite kjente begrepet hos Store norske leksikon onsdag. Pågangen fortsatte etter det også.
Etter at Slottet for første gang titulerte dronning Sonja som «kongemoren», var over 300 inne og leste om det ellers lite kjente begrepet hos Store norske leksikon onsdag. Pågangen fortsatte etter det også.
Innenriks: Mens ordet «kongemor» ikke står i den norske ordboka, har ordet egen side hos nettleksikonet. Siden ble opprettet i 2023, og har vært lite besøkt før denne uka.
– Det siste døgnet har ordet hatt en skikkelig sprett, med 700 treff, sier organisasjonssjef og redaktør Kjersti Kanestrøm Lie i Store norske leksikon (SNL) til NTB torsdag ettermiddag.
«Deres Majesteter Kong Haakon og Dronning Mette-Marit, Hennes Kongelige Høyhet Kronprinsesse Ingrid Alexandra og Dronning Sonja, kongemoren, var til stede i Ris kirke sammen med Prinsesse Astrids nærmeste familie», heter det i nyhetsmeldingen fra Slottet om prinsesse Astrids gravferd onsdag. De fire medlemmene av kongehuset listes opp med tiltaleform og titler, og for første gang omtales dronning Sonja som «kongemoren».
I en epost skriver Lie at nettsiden for «kongemor» hos SNL ble lest mer enn 300 ganger samme dag. Den er kun lest mellom 3 og 20 ganger i måneden i tiden før september.
Rykende uenig
«Kongemor er moren til en regjerende konge. Kongemødre er som regel enkedronninger, det vil si at de har vært gift med den regjerende kongens avdøde far», står det å lese, og slik sett er tittelen passende for dronning Sonja.
Historiker og forfatter Trond Norén Isaksen kommenterte imidlertid raskt til Aftenposten at Slottet gjør feil i å titulere dronning Sonja slik.
Selv med henvisning til at flere kvinner i historiebøkene er omtalt som kongsmor, kongemor eller kongemoder, mener han det er feil begrepsbruk. Isaksen mener det er helt klare regler som gjelder ved omtalen av de kongelige på en måte som skal tydeliggjøre hvem de er i forhold til monarken.
– Første ledd tildeles egen tittel, mens det andre viser til slektskapet, sier Isaksen og påpeker at en prinsegemal er en prins som er gemal til dronningen, og at en dronningmor er en dronning som mor til monarken. En kongemor er jo ikke mulig, det indikerer at det er en konge som er mor til monarken, sier han til NTB.
– Skulle dronning Sonja bli omtalt som «dronningmor», da? Siden hun er dronning og mor til monarken?
– Nei, for hun har allerede en offisiell tittel, og det er dronning. Jeg tror ikke det er konstitusjonelt mulig at kong Haakon kan gi henne en ny tittel. Men skulle han gitt henne en ny tittel, måtte det i så fall bli dronningmor.
Ordet «dronningmor» står for øvrig i bokmålsordboka, definert som «mor til en regjerende monark».
Må ses i kontekst
– Det ble litt forvirring rundt dette, sier TV 2s kongehusekspert Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen til NTB.
Han reagerte også på at dronning Sonja tilsynelatende fikk en tilleggstittel, to uker etter kong Haralds gravferd. Men han mener bruken står seg.
– Dette var en nyhetsmelding fra Slottet, begrepet er en omtaleform, ikke en ny tittel. I sagalitteraturen og historiske bøker er det flere mødre av konger som omtales som kongemor, sier Schulsrud-Hansen.
– Ordbruken må ses som en utvidelse av dronning Sonjas beskrivelse. Hun er også kongemoren, men den offisielle tittelen er fortsatt «Dronning Sonja».
Han har dykket litt i materien og poengterer i en kommentar hos TV 2 at tradisjonene for tittelbruk er forskjellige fra land til land i den kongelige verden.
Kongehuset engasjerer
Lie i nettleksikonet SNL sier «kongemor»-interessen ikke er et spesielt høyt hopp i disse tider. Lesertallene for kongestoff har etter kong Haralds bortgang oversteget mange av de høyeste lesetoppene i leksikonets historie.
– «Sarkofag» ble for eksempel lest 75 ganger i september 2025 og 14.000 ganger så langt i september 2026. Det meste av innholdet som nå har økt i lesing er tekster som har vært på plass lenge i SNL, men som nå har blitt oppdatert. Men slike situasjoner er også bevisstgjørende for hvilket innhold leksikonet mangler. «Sørgebånd» og «sørgeflor» er eksempler på det.
Felles for de mest leste kongerelaterte artiklene siste 12 måneder, er at de til vanlig er lite lest, men har hoppet i lesing i forbindelse med kong Haralds bortgang. De fem mest leste siste 12 måneder er:
«Monarker i Norge (kongerekken)» lest 67.000 ganger
«Harald 5.» lest 46.000 ganger
«Haakon 8.» lest 37.000 ganger
«landesorg» lest 33.500 ganger
«Märtha (kronprinsesse)» lest 25.500 ganger
(©NTB)
