MDG: Flyplassprosjektet forsøkte å «grønnvaske» seg – lot seg ikke overbevise av solpark og elfly

Planer om en stor solcellepark og framtidige elektriske fly ble løftet fram da politikerne i Karmøy skulle ta stilling til nye millioner til Lufthavndrift. MDGs Nils Wergeland Krog sier miljøargumentene ikke påvirket ham – og beskriver i ettertid presentasjonen som et forsøk på «grønnvasking». MDG stemte mot den videre kommunale støtten.

FLYPLASSAKEN: Hvor stor betydning hadde løftene om solkraft, elektriske fly og grønn omstilling da Karmøy-politikerne skulle avgjøre om kommunen skulle bidra økonomisk til Lufthavndrift AS?

Radio Haugaland har stilt spørsmålet direkte til politikere fra miljøpartiene som deltok i behandlingen.

Nils Wergeland Krog, som representerer Miljøpartiet De Grønne i Karmøy kommunestyre, sier svaret for MDGs del er klart: Miljøargumentene fikk ikke partiet til å støtte prosjektet. Krog er fortsatt MDGs representant og gruppeleder i Karmøy kommunestyre.

– Forsøkte å «grønnvaske» seg

Krog sier til Radio Haugaland at han allerede den gang var motstander av at kommunen skulle engasjere seg økonomisk i den private flyplassdriften.

– Som representant for MDG stemte jeg mot at Karmøy kommune skulle involvere seg eller på annen måte støtte den private driften av Haugesund lufthavn Karmøy, sier Krog.

Han mener selve premisset for den lokale modellen var i konflikt med argumentasjonen om en grønnere flyplass.

– Hele premisset for lokalt privat eierskap/drift var flere ruter og økt flytrafikk fra Helganes, sier han.

Krog husker at miljøprosjekter ble trukket fram, men sier de ikke gjorde noe avgjørende inntrykk på ham.

– At prosjektet forsøkte å «grønnvaske» seg i presentasjonen er kun noe jeg husker vagt, og som ikke på noen måte gjorde noe stort eller avgjørende inntrykk på meg i forbindelse med behandlingen av saken. Vi stemte uansett imot støtte og utvidelse av lånerammen til flyplassen, sier Krog.

Solparken ble presentert som «veldig nært»

Bakgrunnen for Radio Haugalands spørsmål er det som faktisk ble sagt til kommunestyret.

Under orienteringen ble Lufthavndrift spurt konkret om planene for et solcelleanlegg, tidsplanen, kostnaden og hvordan prosjektet skulle finansieres.

Daværende lufthavnsjef Tore Lillenes svarte at selskapet sto klart til å starte dersom forutsetningene for videre drift kom på plass.

– Vi står klar til å starte så snart vi kunne ha fått forutsetningene for videre drift. Så det er veldig nært, sa Lillenes.

På spørsmål om finansieringen svarte han:

– Utbygger finansierer.

Lovet også å være tidlig ute med nye fly

I samme sekvens ble framtidige mer miljøvennlige fly løftet fram.

Kommunestyret fikk høre at Lufthavndrift hadde et godt samarbeid med Widerøe, og at flyplassen skulle være tidlig ute når nye mindre passasjerfly kom på markedet.

– De har lovet oss at en av de første plassene de skal starte, antagelig med sånn niseters passasjerfly, blir her. Så vi skal være tidlig ute, det kan vi i hvert fall love, ble det sagt under orienteringen.

Også i den formelle politiske behandlingen ble Karmøy omtalt som godt egnet for framtidige elektriske fly. Daværende ordfører svarte på klimakritikken med at flyplassen var «ideell som pilotprosjekt for bruk av fly med el-drivkraft».

Solcelleparken kom aldri

Fire år senere har Tore Lillenes bekreftet overfor Radio Haugaland at Endra var selskapet Lufthavndrift hadde dialog med om solcelleparken.

Prosjektet ble aldri realisert.

Lillenes beskriver nå prosjektet som en «mulighet» som ble vurdert over flere år som en mulig del av flyplassens langsiktige utvikling og energibehov.

Han vil ikke opplyse hvor langt prosjektet faktisk var kommet.

Radio Haugaland har blant annet ønsket å få avklart om det forelå avtale, investeringsbeslutning, konkret framdriftsplan, avklaringer om areal og nettilknytning eller nødvendige tillatelser.

Lillenes viser til at dette er selskapsinterne og forretningsmessige forhold.

Stor forskjell i ordbruken

Dermed står det igjen en tydelig forskjell mellom hvordan prosjektet ble presentert for kommunestyret og hvordan det omtales etterpå.

I kommunestyret ble det sagt:

«Vi står klar.»

«Det er veldig nært.»

«Utbygger finansierer.»

Nå beskrives prosjektet som en mulighet Lufthavndrift hadde dialog med Endra om.

Hva som faktisk lå bak den opprinnelige beskrivelsen, er fortsatt ikke dokumentert offentlig.

MDG lot seg ikke overbevise

Krogs svar viser samtidig at man må være forsiktig med å trekke konklusjonen om at de grønne framtidsløftene sikret støtte fra miljøpartiene.

For MDGs del skjedde det motsatte.

Partiet stemte mot at Karmøy skulle gå videre med den økonomiske involveringen.

Krog sier at han først og fremst så en forretningsmodell som var avhengig av økt flytrafikk.

Miljøargumentene endret ikke den vurderingen.

Spørsmålet flyttes til dem som stemte ja

Det gjør imidlertid et annet spørsmål desto mer interessant:

Hvilken betydning hadde løftene om solkraft, elektriske fly og grønn omstilling for representantene som faktisk stemte for millionstøtten?

Da saken ble behandlet, var det stor politisk støtte til videre finansiering, samtidig som flere av framtidsprosjektene ble trukket fram som argumenter for hvordan flyplassen skulle utvikles.

Radio Haugaland arbeider derfor videre med å kartlegge hvilke forutsetninger de enkelte representantene la til grunn da de stemte.

Dersom politikere som stemte ja oppfattet solcelleparken og elektriske fly som konkrete og nært forestående prosjekter, blir spørsmålet også om informasjonen de fikk ga et riktig bilde av hvor langt planene faktisk var kommet.

MDG-representanten peker på hovedmotsetningen

Krog mener den grunnleggende motsetningen allerede lå i selve målet for Lufthavndrift:

Mer trafikk og flere ruter skulle gjøre økonomien bedre.

Samtidig ble grønn omstilling brukt som en del av presentasjonen av framtidens flyplass.

For MDG var ikke solcellepark og framtidige elfly nok til å endre konklusjonen.

– Hele premisset for lokalt privat eierskap/drift var flere ruter og økt flytrafikk fra Helganes, sier Krog.

Nå, etter at solcelleparken aldri ble bygget og Lufthavndrift har gitt opp driften, står spørsmålet igjen om hvor stor betydning de samme framtidsløftene fikk for politikerne som faktisk stemte for å satse nye kommunale millioner.