Lokalt
Ba om nye flyplassmillioner mens lønnsomheten var uavklart – nå diskuteres kjøp av hele flyplassen
Staten advarte, Karmsund Havns styre ville ut, og Lufthavndrift varslet selv store økonomiske problemer. Likevel fortsatte arbeidet med nye kommunale millioner. Så sent som i februar 2025 viste en politisk orientering at det fortsatt ikke var konkludert med om lokal flyplassdrift hadde et bedriftsøkonomisk grunnlag på lang sikt. Nå er minst 45,1 millioner kroner i kommunale og kommunalt kontrollerte verdier tapt – samtidig som lokale aktører arbeider for å kjøpe selve flyplassen.
FLYPLASSAKEN: Hvor mange varsellamper skulle til før eierne og de politiske støttespillerne sa stopp?
Det spørsmålet blir stadig mer sentralt etter Radio Haugalands gjennomgang av historien bak Lufthavndrift AS.
Allerede våren 2022 fortalte selskapet Avinor og Samferdselsdepartementet at de økonomiske forutsetningene for konsesjonsavtalen hadde endret seg dramatisk.
I juni samme år varslet Lufthavndrift at selskapet kunne bli nødt til å levere flyplassen tilbake.
september kom svaret fra staten:
Dersom den lokale operatøren ikke klarte å opprettholde driften, skulle driften tilbakeføres til Avinor.
Samferdselsdepartementet skrev samtidig at Haugesund lufthavn burde fortsette som statlig eid flyplass fordi den har en viktig samfunnsfunksjon.
Likevel startet arbeidet med å skaffe kommunene inn i en ny finansieringspakke bare få uker senere.
20 nye kommunemillioner
Regionrådet vedtok 28. oktober 2022 å be kommunedirektørene og rådmennene finne en modell der kommunene kunne bidra med til sammen 20 millioner kroner i lån.
Fordelingen ble gjort etter innbyggertall.
Karmøys andel ble rundt 7,1 millioner kroner, Haugesunds rundt 6,3 millioner og resten fordelt mellom de øvrige kommunene.
Dette skjedde samtidig som det allerede var kjent at alternativet ikke var at flyplassen skulle forsvinne.
Alternativet var Avinor.
Likevel ble debatten i stor grad ført som en kamp om å «redde flyplassen».
Ba om flere opplysninger før vedtaket
Det var også politikere som krevde bedre beslutningsgrunnlag.
Da Karmøy kommunestyre først behandlet saken, ble det vedtatt å utsette den. Administrasjonen skulle blant annet legge fram budsjett som viste inntekter, utgifter, nødvendig passasjertall for å gå i null og konsekvensene av at Avinor overtok.
Da saken kom tilbake 12. desember, ble den likevel vedtatt.
Kommunestyret innvilget lån på inntil 10 millioner kroner fra Karmøy til Karmsund Lufthavn Invest.
Lånet ble gitt uten sikkerhet.
Solgte inn grønn framtid
Miljøargumentene var også en del av debatten.
Da spørsmålet om økte utslipp fra mer flytrafikk ble reist i Karmøy kommunestyre, svarte daværende ordfører at flyplassen var «ideell som pilotprosjekt for bruk av fly med el-drivkraft».
Han erkjente at økt trafikk på kort sikt ville kunne gi høyere utslipp, men argumenterte med at utviklingen på lengre sikt kunne være positiv for globale utslipp.
Radio Haugaland har også bedt Lufthavndrift dokumentere planene som ble presentert rundt solkraft på flyplassområdet – blant annet hva som faktisk var avtalt, hvor langt prosjektet var kommet og hvilke investeringer som var besluttet.
De første spørsmålene ble sendt 31. august.
Det er purret flere ganger.
Radio Haugaland har fortsatt ikke fått svar.
Dermed er det fortsatt uklart hvor konkrete flere av de framtidsprosjektene som ble brukt i argumentasjonen for lokal drift faktisk var.
Prognosen traff ikke
Et annet sentralt spørsmål er hvor realistiske de økonomiske prognosene var.
Robin Hult har dokumentert at Lufthavndrift i februar 2023 presenterte en prognose der flyplassen skulle nå 658.350 passasjerer i 2025.
Fasiten ble 575.972.
Det er 82.378 færre passasjerer enn prognosen.
Hult har også dokumentert at planen la opp til et overskudd før skatt på 8,161 millioner kroner i 2025, blant annet basert på kraftig vekst i inntektene fra taxfree, parkering og servering.
Prognosen slo ikke til.
Og trafikken har heller ikke utviklet seg slik det ble forespeilet.
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård viste i mai i år til at Haugesund lufthavn hadde rundt 570.000 passasjerer i 2025, 19 prosent færre enn toppåret 2013. Utenlandstrafikken var halvert, og antallet utenlandsruter var redusert fra opptil 12 til tre i 2026.
Pandemien forklarer ikke hele utviklingen
Styreleder Terje Halleland har pekt på pandemien som en viktig forklaring på Lufthavndrifts problemer.
Pandemien rammet uten tvil luftfarten hardt.
Lufthavndrift mottok 55 millioner kroner i statlig støtte i 2020 og 49 millioner kroner i 2021.
Avinor har senere også gitt betalingsutsettelser og forskuttert nødvendig reasfaltering av rullebanen.
Men flere år etter pandemien var problemene fortsatt ikke løst.
Det er nettopp dette som gjør dokumentene fra 2025 interessante.
Ville ha 23 nye millioner
I desember 2024 vedtok Lufthavndrifts styre en plan for de neste tre årene.
Planen forutsatte blant annet 10 millioner kroner i ny kapital fra lokale eiere i 2025 og ytterligere 13 millioner kroner i 2026.
Avinor skulle samtidig utsette deler av husleien, mens kostnadene til reasfaltering og banelys skulle legges inn i framtidig husleie.
Men da planen ble presentert politisk i Karmøy i februar 2025, var et helt grunnleggende spørsmål fortsatt ubesvart.
«Ikke konkludert – må undersøkes nærmere!»
I presentasjonen står spørsmålet:
«Er det bedriftsøkonomisk grunnlag for lokal drift på lang sikt (etter 2027)?»
Svaret på neste side er:
«Ikke konkludert – må undersøkes nærmere!»
Også spørsmålet om framtidig posisjon, samfunnsnytte og bedriftsøkonomisk drift samlet kunne oppnås, fikk samme svar:
«Ikke konkludert – må undersøkes nærmere!»
Likevel lå det samtidig en plan på bordet om ytterligere 23 millioner kroner fra lokale eiere.
Det reiser et grunnleggende spørsmål:
Hvorfor skulle kommunene vurdere å investere mer før det var avklart om virksomheten hadde et langsiktig bedriftsøkonomisk grunnlag?
Kommunene risikerte å tape det de allerede hadde investert
Den politiske orienteringen viser også en annen mekanisme.
Kommunene fikk beskjed om at dersom de ikke støttet videre kapitaltilførsel, kunne eksisterende investeringer og lån bli utsatt for tap.
Presentasjonen beskrev selv saken som et valg mellom å opprettholde kommunenes indirekte eierandel eller risikere utvanning og tapsføring av tidligere investeringer og lån.
Det kan ha skapt en klassisk situasjon der tidligere investeringer ble brukt som argument for å investere enda mer.
Varslet formelt at pengene ikke strakk til
januar 2026 varslet Lufthavndrift formelt Avinor om at selskapet ikke lenger klarte sine løpende forpliktelser.
Avinor begynte da å forberede tilbakeføring av driften.
I juni ble situasjonen endelig.
Kommunelånene er tapt.
Haugaland Krafts låneengasjement på rundt 10 millioner kroner er tapt.
Karmsund Havns kapital gjennom Karmsund Lufthavn Invest på rundt 15,1 millioner kroner anses som tapt.
Samlet dreier det seg om minst 45,1 millioner kroner i kommunale og kommunalt kontrollerte verdier.
Statsråden frarådet salg
Da spørsmålet om å kjøpe selve flyplassen kom til Stortinget i vår, kom det nok en tydelig advarsel.
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård skrev 13. mai:
«Jeg frarår et slikt salg.»
Han viste til Avinor-modellen, der overskudd fra lønnsomme flyplasser bidrar til å finansiere flyplasser med svakere økonomi.
Han skrev også at fortsatt statlig eierskap etter hans vurdering var den beste måten å sikre både drift og utvikling av Haugesund lufthavn.
Statsråden advarte dessuten om akkurat den risikoen et lokalt kjøp vil flytte over på nye eiere:
Kjøperne kan måtte dekke framtidige underskudd og risikerer å tape investert kapital dersom driften ikke blir økonomisk bærekraftig.
Høyre mente salg kunne gi flere ruter
Høyre vurderte risikoen annerledes.
I transportkomiteen argumenterte partiets medlemmer med at et helt eller delvis salg kunne bidra til økt aktivitet, flere ruter og et bedre tilbud for de reisende.
Høyre mente lokale innspill viste at salg var den beste muligheten for å opprettholde og utvikle tilbudet.
Forslaget om salg ble fremmet i komiteen av Høyre og Fremskrittspartiet etter at statsrådens advarsel forelå.
Stortinget vedtok senere å åpne for salg, men la inn en rekke vilkår: minst 35 prosent offentlig eierskap, statlig forkjøpsrett, luftfartsformål og en realistisk femårsplan for drift og vedlikehold uten forutsetning om statlig støtte.
Avinor overtar – uten at flyplassen stenger
Avinor tar sikte på å overta driften 1. oktober.
Avinor har allerede akseptert at Lufthavndrift ikke betaler den løpende husleien fram mot overtakelsen, nettopp for å forhindre driftsavbrudd.
Dermed skjer det staten sa skulle skje allerede i 2022:
Den lokale operatøren mislykkes økonomisk – og Avinor overtar driften.
Flyplassen forsvinner ikke.
Nå starter diskusjonen på nytt
Samtidig er arbeidet med et mulig kjøp av selve flyplassen i gang.
Styreleder Terje Halleland har sagt til Radio Haugaland at et lokalt eierskap vil gi regionen større kontroll, men har også erkjent at dette kan koste både private og offentlige penger.
Halleland har videre sagt at dersom et framtidig lokalt eid flyplasselskap skulle mislykkes økonomisk, kan konsekvensene bli mer alvorlige enn i dagens modell.
Det er derfor en vesentlig forskjell mellom dagens situasjon og et framtidig salg:
I dagens modell finnes en innebygget sikkerhetsventil der driften går tilbake til Avinor dersom operatøren svikter.
Ved et salg av selve flyplassen vil ikke den samme automatiske mekanismen nødvendigvis eksistere.
Det var nettopp dette samferdselsministeren advarte om.
Vil hindre Haugaland Kraft i å bli med igjen
I Karmøy har Hein Berdinesen (SV) og Robin Hult tatt initiativ til å få behandlet en sak som skal hindre at Haugaland Kraft engasjerer seg i framtidig luftfartsvirksomhet.
Berdinesen fikk de nødvendige underskriftene denne uken.
Saken skal etter planen komme tilbake til kommunestyret 14. oktober.
Dermed kan flere av spørsmålene Radio Haugaland ikke har fått svar på fra Lufthavndrift, nå bli reist direkte i det folkevalgte organet.
Ble prosjektet oversolgt?
Radio Haugaland kan ikke slå fast at Lufthavndrift eller politiske støttespillere bevisst holdt risiko skjult.
Men dokumentene gir grunnlag for å stille spørsmålet.
Politikerne ble presentert for forventninger om betydelig trafikkvekst.
De ble presentert for framtidige overskudd.
Elektriske fly ble trukket fram som et framtidig klimaprojekt.
Planer om grønn energiproduksjon ble omtalt.
Samtidig var den langsiktige bedriftsøkonomiske bærekraften fortsatt ikke konkludert med så sent som i februar 2025.
Likevel ble nye kapitalinnskudd planlagt.
Ble mulighetene presentert langt tydeligere enn risikoen?
Hvorfor ble det ikke satt stopp da prognosene begynte å svikte?
Hvorfor ble fristen for ny eierstruktur 1. januar 2025 ikke fulgt?
Hvorfor ble ytterligere kapital vurdert når den langsiktige lønnsomheten fortsatt var uavklart?
Hva gjorde kommunedirektørene og eierrepresentantene for å begrense tapene da problemene ble stadig tydeligere?
Og nå:
Hvorfor skal kommunene ta ny økonomisk risiko gjennom kjøp av flyplasseiendommen når Avinor allerede kan eie og drive flyplassen?
Ingen svar fra Lufthavndrift
Radio Haugaland sendte 31. august de første spørsmålene om blant annet beslutningsgrunnlaget, framtidsprosjektene og hvordan risikoen var blitt vurdert.
Det er purret flere ganger.
Spørsmålene er fortsatt ikke besvart.
Det gjør ikke spørsmålene mindre relevante.
Tvert imot kan flere av dem nå bli stilt på nytt når Karmøy kommunestyre skal behandle framtidig offentlig engasjement i flyplassen.
Etter minst 45,1 millioner kroner i tap bør terskelen for nye offentlige flyplassmillioner være at både risiko, økonomi og tidligere beslutninger ligger fullt belyst før politikerne stemmer.
