Kronregalienes betydning ved kongens bortgang

Ordet regalie stammer fra det latinske ordet rex, som betyr «det som er en konge verdig». Kongens regalier er nå på Slottet, med båren til kong Harald.

Amerika: – Ritualer er ting som skal gjøres på rett måte, til rett tid og på rett plass. Derfor er det veldig viktig at dette som skal gjøres ved kongens bortgang, gjøres veldig korrekt, sier forsker Øystein Ekroll ved Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR) til NTB.

De norske kronregaliene symboliserer kongens makt og verdighet og monarkiet som statsform. Ekstra mange besøker for tiden Riksregalieutstillingen i Erkebispegården, der regaliene til vanlig er, ifølge Nidarosdomens nettside. Utstillingen har gratis inngang i sørgeperioden fram til kong Haralds gravferd, men noen regalier vil mangle.

Da kongen døde, ble kongekronen, kongens septer og rikseple, i tillegg til rikssverdet flyttet midlertidig til Oslo.

Derfor ligger de der

Da kongens båre ble flyttet til Slottskapellet, ble kongekronen og rikssverdet plassert på toppen av båren.

Ekroll ble oppringt for å sikre at alt var lagt riktig.

– Det var en telefon om rikssverdet, og jeg kunne bekrefte at det var rett plassert: med sverdets skjefte over kongens høyre hånd, siden han var høyrehendt, sier Ekroll.

Sverdet og sverdsliren, eller balgen, var også plassert korrekt, i kryss over sverdet. Slik skal den ligge fordi toppen på sliren skal ligge over stedet den ville hengt i beltet. I kong Haralds tilfelle er det på venstre side.

– Det er ren logikk, egentlig. Det er jo slik man griper etter sverdet, med den dominante hånda trekker man det ut av sliren, sier Ekroll.

Over kongens hode er kongekronen plassert.

– Slike ting som plassering virker kanskje som små detaljer, men det er veldig viktig symbolikk i alt dette, sier forskeren.

Hva med septer og rikseple?

Kongekronen og rikssverdet vil ligge på kongens båre i Slottskapellet fram til gravferdsseremonien i Oslo domkirke onsdag 9. september.

Kongens rikseple og septer er ikke plassert ved båren.

– Det er naturlig å tro at det handler om symbolikken, sier Ekroll.

Mens rikssverdet er symbol for rettferdighet og at kongen forsvarte Norge, er rikseplet er et gammelt symbol på fyrstens makt og symboliserer jordkloden «holdt i herskerens hule hånd». På toppen er det et kors som symboliserer kristendommens overherredømme.

– Rikseplet er ikke brukt siden kroningen i 1906. Verden er fremstilt tredelt, etter middelalderens oppfatning av verden som Europa, Asia og Afrika. Man kjente ikke til Amerika eller Australia ennå, påpeker Ekroll.

Septeret er et verdighetstegn og symboliserer kongens verdslige makt til å bestemme. Slike staver har siden oldtiden vært brukt av personer med autoritet, alt fra gjeteren til en dirigent holder orden med staver.

– Det er opprinnelig en domsstav. Man kunne anke en dom inn for kongen og få den omgjort.

Følger kongehuset videre

Ekroll understreker at han ikke er direkte involvert i kronregalienes rolle under kong Haralds gravferd, og han vet ikke om de vil følge med kongens båre når den skal fraktes fra Slottskapellet til Oslo domkirke og videre til Akerhus dlott på gravferdsdagen.

Da de forrige kongene, kong Haakon VII og kong Olav, ble stedt til hvile, fulgte ikke regaliene med på ferden fra Slottet ved gravferden.

Riksregaliene symboliserer de kongeliges makt og verdighet og monarkiet som statsform. Det er en statseid kunstsamling som utgjør kongemaktens verdighetstegn. Følgelig skal ikke disse gravlegges med den forrige kongen, men føres videre.

De fleste regaliene brukes hovedsakelig i forbindelse med kroninger og andre særlig høytidelige anledninger, som gravferder.

Kjøpt av kong Karl Johan

De fleste regaliene ble anskaffet til Karl IV Johans kroning i Nidarosdomen i 1818. Etter at Norge ble selvstendig i 1814, men i union med Sverige, hadde ikke landet egne riksregalier. Kong Karl Johan betalte selv for kongekrone og annet utstyr til egen kroning.

Franskfødte Karl Johan hadde vært en av Napoleons marskalker.

– Han var veldig opptatt av og oppdatert på symbolikk og makt etter å ha tjent under Napoleon. Han var uten tvil opptatt av den symbolske viktigheten av egne handlinger, sie Ekroll.

Ved kroningen i 1818 ble svært verdifulle og forseggjorte regalier anskaffet: Kongekronen, rikseplet, septeret, og salvingshornet. I tillegg fikk Karl Johan sitt eget sverd fra karrieren under Napoleon bearbeidet med tanke på den nye rollen som rikssverd.

– En lite kjent, men interessant detalj, er at Karl Johan, ved kroningen i Nidaros i 1818 drakk et glass vann fra Olavsbrønnen. Det var neppe fordi han var så utrolig tørst. Han kan ha følt at han knyttet seg opp mot den norske kongehistorien fra gammelt av ved å drikke dette vannet, sier Ekroll.

(©NTB)