Balkans krigsgeneral Ratko Mladic slapp aldri ut etter folkemorddommen

Den bosnisk-serbiske generalen Ratko Mladić tilbrakte sine 15 siste år i fengsel. Det ga en viss oppreisning til de tusenvis av bosnierne som opplevde at ektemenn, fedre og sønner ble massakrert av styrkene hans.

Utenriks: Mladic var en av Bosnia-Hercegovinas mest omstridte og hatede menn og hadde kallenavnet «slakteren fra Bosnia». Men for mange serbiske nasjonalister var han en helt, og så sent som mandag begjærte Serbia at han skulle løslates som følge av dårlig helse og en rekke slag.

Nå er han død, 84 år gammel, etter at han for nesten ni år siden ble dømt for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord i FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia i Haag (ICTY).

Avviste all skyld

For nesten alle ikke-serbere i det tidligere Jugoslavia var han en militær leder med ufattelige mengder blod på hendene. Han ble regnet som hovedansvarlig for en av de verste krigsforbrytelsene i Europa etter andre verdenskrig, men han erkjente aldri å ha gjort noe galt.

Tvert imot: Mladic insisterte på at det eneste han hadde gjort, var å forsvare sitt land og det serbiske folket. Anklagene om at han hadde gjort seg skyldig i krigsforbrytelser, kalte han «motbydelige», og FN-domstolen stemplet han som «Satans domstol».

– Muslimer er ikke mennesker

– Jeg er krigføringens Cassius Clay. Jeg kan slå hvem som helst knockout. Men jeg er skånsom, sa han i juni 1993 til den svenske journalisten Peder Kadhammar.

Men skånsomheten preget ikke svaret på spørsmålet om hvor mange han hadde drept i Sarajevo:

– Det er ikke mennesker som har dødd der. Det er muslimer. Nærmere bestemt 17.000, sa Mladic, som gjerne ville overdrive egne bedrifter. Antall ofre for beleiringen er i ettertid oppgitt til vel 10.000. Målet var å drepe og fordrive flest mulig ikke-serbere.

– Spreng hjernene deres, lød en av hans ordrer til mannskapene på åsryggene rundt den bosniske hovedstaden før skytingen og granatene haglet over sivilbefolkningen.

I Srebrenica-massakren i juli 1995 ble over 8000 menn og gutter massakrert av Mladics styrker. I ettertid fastslo internasjonale domstoler at det dreide seg om et folkemord.

En av Milosevics menn

Mladic valgte tidlig en militær karriere i den jugoslaviske hæren JNA. Da Jugoslavias oppløsning begynte i 1991, var han en av offiserene som fulgte Serbias president Slobodan Milosevic.

Under krigen i Kroatia sommeren og høsten 1991 spilte han en sentral rolle på serbisk side i krigen.

Våren 1992 ble han flyttet til Bosnia-Hercegovina. På et toppmøte med serbiske og bosnisk-serbiske ledere i Beograd 30. april 1992 ble det besluttet at han skulle bli øverste sjef for den bosnisk-serbiske hæren som skulle etableres formelt om kort tid. 12. mai samme år ble han formelt valgt til øverstkommanderende av bosnisk-serbiske folkevalgte.

Etnisk rensing

Fra samme øyeblikk sto han i spissen for krigføringen som så ut til å ha etnisk rensing av alle ikke-serbere som hovedmål. Beleiringen av Sarajevo fra 1992 til 1995 og massakren i Srebrenica er for alltid knyttet til hans navn.

I 16 år levde han beskyttet og etter hvert i dekning i Serbia, inntil han ble arrestert i mai 2011.

Men han unnslapp ikke ydmykelsen det var å bli utlevert til og fengslet av FN-domstolen i Haag.

(©NTB)