Fra eierne til næringsforeningene – slik ble presset for nye flyplassmillioner bygget opp

Dagene før Karmøy kommunestyre skulle avgjøre om kommunen skulle bidra med nye millioner til flyplassdriften, kom en rekke innlegg, intervjuer og oppfordringer fra eiere og sentrale næringslivsaktører. Flere hadde direkte økonomiske interesser i Lufthavndrift AS. Nå kartlegger Radio Haugaland hvordan påvirkningsarbeidet ble bygget opp – og hvilket bilde som ble tegnet av alternativet Avinor.

FLYPLASSAKEN: 12. desember 2022 skulle Karmøy kommunestyre ta stilling til en ny redningspakke for Haugesund lufthavn Karmøy.

Kommunene på Haugalandet var blitt bedt om å bidra med til sammen 20 millioner kroner i lån til Karmsund Lufthavn Invest AS. Pengene skulle bidra til å dekke kapitalbehovet i Lufthavndrift AS.

I dag er disse lånene tapt.

Men dagene før den politiske behandlingen pågikk det et omfattende offentlig påvirkningsarbeid for å få kommunene til å stille opp.

Eierne gikk ut før avstemningen

Dokumentmateriale Radio Haugaland har fått oversendt viser at Trygve Seglem, Jakob Hatteland og Kristian Eidesvik publiserte innlegg om flyplassen 6. desember 2022 – seks dager før kommunestyret skulle behandle saken.

Alle tre var knyttet til selskaper på den private eiersiden i Lufthavndrift AS.

Jakob Hatteland Bygg AS var direkte aksjonær i Lufthavndrift. Det samme gjaldt TS Industri Invest og Caiano Invest, selskaper knyttet til henholdsvis Seglem- og Eidesvik-miljøene.

De private eierne hadde dermed en direkte økonomisk interesse i at selskapet fikk tilført ny kapital.

Næringsforeningene ba politikerne si ja

Samme dag, 6. desember, gikk Næringsforeningen Haugalandet og Maritimt Forum Haugalandet og Sunnhordland offentlig ut og ba Karmøy-politikerne bidra til å sikre videre lokal drift.

Næringsforeningen beskrev situasjonen som prekær og oppfordret kommunestyret til å støtte spleiselaget. Organisasjonens egen årsrapport omtaler senere at Næringsforeningen og Maritimt Forum oppfordret Karmøy kommunestyre til å stille seg positivt til finansieringen – «noe de til slutt gjorde».

Dermed kom påvirkningen både fra direkte eiere i Lufthavndrift og fra sentrale næringsorganisasjoner i regionen.

Flere utspill på få dager

Materialet Radio Haugaland har fått tilgang til viser videre at det 8. desember kom intervju med næringslivsleder Lars Petter Solstad.

10. desember publiserte Haugesunds Avis en leder om saken. Der ble det vist til at daværende Karmøy-ordfører Jarle Nilsen hadde uttrykt stor skuffelse over at kommunen ennå ikke hadde gitt tilsagn om lån.

Avisens leder avsluttet med håp om at ordføreren hadde rett i at lånet ville få flertall.

To dager senere stemte kommunestyret.

Lånet ble vedtatt mot seks stemmer. Det skulle gis uten sikkerhet.

«Sikre flyplassens fremtid»

Et gjennomgående trekk i argumentasjonen var at fortsatt lokal drift ble koblet tett opp mot selve flyplassens framtid.

Næringsforeningens overskrift 6. desember handlet om et vedtak som skulle «sikre flyplassens fremtid».

Men det konkrete ønsket var å sikre videre privat/lokal drift.

Det skillet er viktig.

For bare tre måneder tidligere hadde Samferdselsdepartementet skriftlig slått fast at dersom Lufthavndrift AS ikke klarte å opprettholde driften, skulle driften tilbakeføres til Avinor.

Flyplassen skulle altså ikke nødvendigvis forsvinne dersom Lufthavndrift ikke fikk nye penger.

Det som sto i fare, var først og fremst den lokale driftsmodellen.

Avinor-alternativet ble tonet ned

Dette gjør retorikken i flere av innleggene interessant.

I ettertid har det vært argumentert med risiko for dårligere rutetilbud, svakere regional utvikling og tap av konkurransekraft dersom Avinor skulle overta.

Men staten hadde allerede signalisert at Avinor ville overta dersom den lokale operatøren ikke klarte seg.

Radio Haugaland har foreløpig ikke dokumentasjon på at innleggene og utspillene var koordinert av én enkelt aktør.

Men tidslinjen viser en tydelig konsentrasjon av utspill fra eiere, næringslivsledere og næringsorganisasjoner umiddelbart før den politiske beslutningen.

Samme miljø går igjen

Flere av aktørene hadde også overlappende roller i det regionale næringslivet.

Næringsforeningen Haugalandet hadde på denne tiden styremedlemmer med tilknytning til blant annet Hatteland-miljøet, Haugaland Kraft og Maritimt Forum.

Det betyr ikke i seg selv at det forelå koordinering eller utilbørlig påvirkning.

Men det gjør det relevant å undersøke hvor argumentene, beregningene og budskapene kom fra.

Radio Haugaland vil derfor kartlegge:

• hvem som tok initiativ til innleggene
• om avsenderne hadde kontakt med Lufthavndrift eller eierne før publisering
• om de mottok tall, argumenter eller tekstgrunnlag fra andre
• om tidspunktet var koordinert med den politiske behandlingen
• og om avsendernes økonomiske eller organisatoriske interesser ble tydelig opplyst for leserne

Direkte økonomiske interesser

For flere av de mest profilerte stemmene var interessen åpenbar.

Jakob Hatteland Bygg, TS Industri Invest og Caiano Invest satt på betydelige eierandeler i Lufthavndrift.

Når eierne argumenterte for nye offentlige penger, argumenterte de dermed også for finansiering som kunne bidra til å holde deres eget selskap i drift.

Dette gjør ikke argumentene ugyldige.

Men det gjør det journalistisk nødvendig å synliggjøre hvem som talte, hvilken rolle de hadde og hvem som økonomisk kunne tjene eller tape på utfallet.

Påvirkning er legitimt – men må tåle innsyn

Næringsforeninger og bedriftseiere har full rett til å forsøke å påvirke politikere.

Det sentrale spørsmålet er derfor ikke om de hadde lov til å argumentere.

Spørsmålet er hvor organisert påvirkningen var, hvilke interesser som sto bak, og om offentligheten fikk et riktig bilde av alternativene.

Da kommunestyret stemte i desember 2022, var staten allerede tydelig på at Avinor kunne overta driften.

Likevel ble debatten i stor grad ført som om regionens flyplass sto på spill.

Tre år senere var det fortsatt planlagt nye kapitalinnskudd.

I 2026 endte Lufthavndrift som insolvent – og Avinor overtar likevel.

Radio Haugaland fortsetter nå gjennomgangen av leserinnlegg, intervjuer, lederartikler og næringslivsutspill fra 2022 og framover for å kartlegge hvem som argumenterte for nye offentlige millioner – og hvilke interesser de representerte.