Alarm om norsk skole – på Haugalandet er forskjellene store

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) sier situasjonen i norsk skole er alvorlig etter flere år med fallende ferdigheter i lesing og regning. Tall fra Rogaland viser samtidig betydelige lokale forskjeller – og særlig Karmøy og Tysvær har en større andel elever med svake grunnskoleresultater enn Haugesund.

Skole: – Det er alvor nå, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun da Fellesskoleutvalget la fram sin rapport under Arendalsuka tirsdag.

Utvalget, ledet av Bjørn Haugstad, mener utviklingen i norsk skole har gått i feil retning over tid. Rapporten peker blant annet på svakere læringsresultater, større ulikhet og en skole som har fått stadig flere oppgaver og politiske reformer.

Nasjonale prøver viser at leseferdighetene blant femteklassinger har falt tre år på rad. I 2025 var resultatet 1,3 skalapoeng lavere enn i 2022. På ungdomstrinnet ligger både lesing og regning fortsatt noe lavere enn i 2022.

Haugesund kommer bedre ut enn Karmøy

Ser vi på elevene som gikk ut av grunnskolen våren 2025, finner vi tydelige forskjeller på Haugalandet.

I Haugesund hadde 4,3 prosent av elevene færre enn 30 grunnskolepoeng. I Karmøy var andelen 6,3 prosent, mens den var 7,9 prosent i Tysvær og hele 10,9 prosent i Vindafjord.

For Rogaland samlet var andelen 5,5 prosent.

Også når vi ser på gruppen med mellom 30 og 39 grunnskolepoeng kommer forskjellene fram:

• Haugesund: 21,0 prosent
• Karmøy: 30,1 prosent
• Tysvær: 25,7 prosent
• Vindafjord: 28,1 prosent

Det betyr at dersom vi slår sammen gruppene under 40 grunnskolepoeng, var andelen rundt 25 prosent i Haugesund, 36 prosent på Karmøy, 34 prosent i Tysvær og 39 prosent i Vindafjord.

Haugesund har også mange i toppen

Haugesund kommer samtidig relativt godt ut blant elevene med de høyeste resultatene.

22,7 prosent av elevene som avsluttet grunnskolen i Haugesund hadde 50 grunnskolepoeng eller mer. Det var omtrent på nivå med de sterkeste større kommunene i Rogaland.

På Karmøy var tilsvarende andel 16,5 prosent, i Tysvær 13,9 prosent og i Vindafjord 16,4 prosent.

Tallene må tolkes med noe varsomhet, blant annet fordi enkelte elever mangler registrerte grunnskolepoeng.

Nasjonale prøver viser samme utfordring

Også på enkelte lokale skoler finner vi resultater som illustrerer utfordringen.

Ved Torvastad skole og kultursenter på Karmøy fikk elevene i 2025 en gjennomsnittlig skår på 45 i lesing og 44 i regning. Ved Kopervik skole var resultatene betydelig bedre, med 50 i lesing og 51 i regning.

Det viser samtidig hvorfor man bør være forsiktig med å stemple hele kommuner: forskjellene mellom skolene kan være betydelige.

På Hauge skole i Haugesund var resultatet 48 i lesing og 46 i regning.

Også aktuelt for Stord og Bømlo

Utviklingen gjelder også Sunnhordland, selv om vi ikke har like ferske kommunetall tilgjengelig i materialet som er publisert for Rogaland.

For Bømlo viser SSB-baserte tall at elevene som avsluttet grunnskolen i 2024 hadde 42,0 grunnskolepoeng i gjennomsnitt.

De nasjonale resultatene viser samtidig at problemet ikke er begrenset til enkelte kommuner eller fylker. Rundt 57.000 femteklassinger gjennomførte nasjonale prøver i 2025, og leseferdighetene fortsatte nedover.

Vil endre skolen for de yngste

Fellesskoleutvalget foreslår flere store endringer. For første- og andreklasse ønsker utvalget blant annet mer lek, fysisk aktivitet, lesing og regning og en mindre tradisjonell organisering av fagene.

Utvalget mener også at skolen har blitt overbelastet med oppgaver og reformer, samtidig som ressursene ikke har holdt tritt med forventningene.

Det foreslås blant annet én milliard kroner for å styrke kontaktlærerrollen.

Dermed kan debatten som nå starter få direkte betydning også for skolene i Haugesund, Karmøy, Stord og Bømlo.

For mens kunnskapsministeren slår fast at den nasjonale utviklingen ikke kan fortsette, viser de lokale tallene at utfordringen heller ikke er lik overalt: Bare på Haugalandet er det store forskjeller mellom nabokommunene.

Les Fellesskoleutvalgets rapport og omtale hos Utdanningsforbundet