Ny teknologi kan avsløre fremmede arter før de sprer seg langs norskekysten

En ny metode som kombinerer robotvask av skipsskrog og DNA-analyser kan gjøre det mulig å oppdage fremmede marine arter før de etablerer seg i norske farvann. Forskere mener teknologien kan bli et viktig verktøy i arbeidet med å beskytte livet i havet.

Miljø: Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Havforskningsinstituttet har analysert begroing som en undervannsrobot fjernet fra skipsskrog. Undersøkelsen avdekket 19 fremmede marine arter, hvorav åtte var såkalte dørstokkarter – arter som ennå ikke er etablert i Norge, men som kan gjøre det.

Skip er den største spredningskilden

Ifølge forskerne er skipstrafikk den viktigste årsaken til at fremmede marine arter spres mellom ulike havområder. Etter at internasjonale regler reduserte risikoen fra ballastvann, er begroing på skipsskrog blitt den største utfordringen.

Forskningssjef Vivian Husa sier det er viktig å utvikle nye metoder for å oppdage slike arter tidlig, nå som Norge innfører et nasjonalt overvåkingsprogram for fremmede marine arter.

Robot samler inn prøver

Studien omfattet fem oljeservicefartøy, tre hurtigruteskip og ett cruiseskip i Tananger og Bergen.

En norskutviklet vaskerobot fra Ecosubsea samlet opp begroing og vaskevann under rengjøringen av skrogene. Deretter analyserte forskerne DNA fra materialet og sammenlignet det med miljø-DNA hentet fra havnevannet.

De åtte dørstokkartene ble bare funnet på skipsskrogene og ikke i havnevannet, noe som tyder på at de hadde kommet til Norge med fartøyene.

Cruiseskip hadde flest fremmede arter

Cruiseskipet, som hadde seilt lengst internasjonalt, var fartøyet med flest fremmede arter.

Forskerne mener metoden er både effektiv og kostnadsbesparende, og ønsker nå å utvide undersøkelsen til et større antall skip i internasjonal trafikk for å kartlegge risikoen for spredning av fremmede arter til norskekysten.