NTB
Ny rapport: Ytringsfriheten står sterkt – bekymring for falske nyheter øker
Et flertall av nordmenn aksepterer ytringer som kan oppleves som krenkende, men bekymringen for falske nyheter og utenlandsk påvirkning vokser. Et flertall av nordmenn aksepterer ytringer som kan oppleves som krenkende, men bekymringen for falske nyheter og utenlandsk påvirkning vokser.
Et flertall av nordmenn aksepterer ytringer som kan oppleves som krenkende, men bekymringen for falske nyheter og utenlandsk påvirkning vokser.
Innenriks: Det viser en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning, gjennomført på oppdrag fra Stiftelsen Fritt Ord.
Rundt 80 prosent mener politikere bør tåle krenkende ytringer. Et flertall aksepterer også krenkende ytringer rettet mot religioner, innvandrere og LHBT-personer.
Bare 3 prosent mener slike ytringer bør møtes med bot eller fengsel. Folk foretrekker sosiale sanksjoner, som kritikk og fordømmelse, fremfor juridiske.
Holdningene er også overraskende stabile. Aksept for krenkende ytringer, syn på religionskritikk, blasfemi og karikaturpublisering har knapt endret seg på fem år.
Mer uro og sinne
Én av fire er bekymret for falske nyheter, opp fra én av fem i 2020. Rundt halvparten er bekymret for utenlandsk påvirkning av demokratiet. Når respondentene beskriver trusler mot ytringsfriheten med egne ord, er tonen oftere sint og frustrert enn i tidligere undersøkelser.
Temaene nordmenn diskuterer offentlig har også endret karakter. Krig, konflikt og internasjonal politikk dominerer, mens hverdagslige temaer som skolepolitikk og sport er mindre vanlige.
Politikk bestemmer mer
Høyresiden opplever politisk korrekthet som et problem, venstresiden opplever hat og utestengning av minoriteter som det største problemet. Forskjellene er blitt større siden 2020 og henger nå sammen med flere politiske konfliktlinjer enn før.
Kjønnsforskjellene er imidlertid større enn de politiske. Menn er mer tolerante for krenkende ytringer enn kvinner.
Tillit til mediene
Et flertall mener journalister lar seg påvirke av sitt politiske standpunkt og favoriserer kilder som mener det samme som dem selv.
Likevel mener mange at journalister ønsker å bidra til større mangfold i mediedekningen. Tilliten til redaktørstyrte medier har økt fra 31 prosent i 2020 til 45 prosent i 2025.
Rapporten er basert på intervjuer med om lag 2000 personer høsten 2025.
(©NTB)
