Lokalt
Pride-debatt blusser opp igjen: – Er det flagget eller holdningene som skaper uro?

Et nytt debattinnlegg setter søkelys på Pride-markeringer, inkludering og trygghet for skeive. Innlegget kommer i kjølvannet av debatten om Pride-flagging ved Sevland skole på Karmøy.
Pride: Mercedes Aarvik argumenterer i et debattinnlegg for at Pride-flagget representerer verdier som inkludering, respekt og retten til å være seg selv, og stiller spørsmål ved om det egentlig er flagget som skaper uro.
– Det er lite hensiktsmessig å hevde at flagging som representerer inkludering, respekt og retten til selvutfoldelse i seg selv er skadelig for barn, skriver hun.
Mener andre utfordringer får for lite oppmerksomhet
Aarvik peker samtidig på at skolen står overfor andre utfordringer som fortjener større oppmerksomhet.
Hun viser blant annet til uro, vold, rusproblematikk og kriminalitet blant unge, og mener dette er forhold som i større grad påvirker tryggheten og læringsmiljøet i skolen.
Advarer mot utenforskap
Innlegget trekker også fram belastningene mange skeive kan oppleve før de føler seg trygge nok til å være åpne om egen identitet.
– Dette kan i praksis innebære flere år preget av ensomhet, usikkerhet og psykisk belastning uten tilgang til støtteapparat eller trygge samtalerom, skriver Aarvik.
Hun mener det er ekskluderende holdninger og sosialt utenforskap som utgjør den største risikoen for barn og unge, ikke Pride-markeringer.
Foreldre reagerte på Pride-markering
Debatten kommer etter at det tidligere i år oppsto reaksjoner blant enkelte foreldre ved Sevland skole i Karmøy, som planla å markere Pride ved å heise Pride-flagget én dag i juni.
Rektor Kristin Birkeland Log opplyste den gang at innspillene fra foresatte var vurdert.
– De har blitt hørt og svart, men har ikke fått viljen sin her, sa hun til Vårt Land.
Tilbyr hjelp til fritak
Kristent Ressurssenter gikk samtidig ut og tilbød bistand til foreldre som ønsket fritak fra Pride-relaterte aktiviteter.
– Notatet kan også danne grunnlag for å gå til sak dersom skolen bryter foreldres og elevers rettigheter, uttalte Truls Olufsen-Mehus.
Saken på Karmøy ble dermed en del av en større nasjonal debatt om Pride-markeringer i skolen, der spørsmål om inkludering, foreldrerettigheter og skolens rolle fortsatt skaper engasjement på begge sider.