Stillehavsstat vil skifte navn – slutter å ta hensyn til utlendinger

Stillehavsøya Nauru skal holde folkeavstemning om å endre navn til Naoero. De mener Nauru kun ble til fordi kolonimakter ikke klarte å uttale originalnavnet.

Utenriks: President David Adeang sier at navnet Naoero «ærer vårt lands arv, språk og identitet på mer trofast vis».

– Nauru ble til fordi Naoero ikke kunne uttales skikkelig av utenlandske tunger, og ble ikke endret etter vårt valg, men for bekvemmelighetens skyld, heter det i en uttalelse.

Det må imidlertid holdes en folkeavstemning blant øyas rundt 10.000 innbyggere, ettersom navneendringen krever en grunnlovsendring. Nauru er en øy på knappe 20 kvadratkilometer der det store flertallet av innbyggere snakker språket dorerin naoero. Øya er særlig sårbar for klimaendringer, og lider blant annet av skyhøy arbeidsledighet og store folkehelseutfordringer.

Tyskland, Australia, Storbritannia og New Zealand var blant kolonimaktene på øya før landet ble selvstendig i 1968. I flere tiår var Nauru blant verdens rikeste land på grunn av store fosfatforekomster – som i hovedsak var bygd opp gjennom tusenvis av år med fuglebæsj. I dag er forekomstene utvunnet og rundt 80 prosent av øya er ubeboelig.

(©NTB)