Bøndene krever 4,2 milliarder kroner i årets jordbruksoppgjør: – Ligger fortsatt langt bak

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag understreker at inntektsgapet fortsatt er stort og krever derfor 4,2 milliarder kroner i årets jordbruksoppgjør.

Innenriks: Bondeorganisasjonene presenterte kravet sitt til staten på en pressekonferanse onsdag.

I fjor krevde bøndene 2 milliarder kroner, men endte opp med en avtale på 1,1 milliarder.

Årets krav på 4,2 milliarder kroner skal dekke kostnadsvekst samt gi bøndene et nødvendig inntektsløft, skriver Bondelaget i en pressemelding.

– Bøndene ligger fortsatt langt bak andre i inntekt. Regjeringen har selv slått fast at gapet skal tettes innen 2027. Det forventer vi at de leverer på, sier Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag, i pressemeldingen.

Ifølge Bondelaget er inntektsgapet mellom bønder og andre arbeidstakere nå på over 63.000 kroner.

Stor usikkerhet

Gimming sier at trass i en positiv utvikling er usikkerheten for bøndene fortsatt stor. Han viser til at kostnadene i matproduksjon har økt kraftig og er uforutsigbare.

8. mai, fredag neste uke, presenterer staten sitt tilbud til bøndene. Forhandlingene skal være avsluttet innen 16. mai.

Årets krav prioriterer de bøndene som tjener minst, ifølge lederen for Bondelaget. Da er det særlig snakk om bønder innen sau og storfe og mindre bruk i distriktene.

Gimming sier at kravet snakker til den urolige tiden vi lever i – med økt bevissthet og fokus på beredskap.

– Dette kravet er vårt svar på det samfunnet ber oss om. Mer norsk mat, bedre beredskap og verdiskaping i hele landet, sier han.

Jakter ungt blod

I tillegg er bøndene opptatt av videre rekruttering til landbruket. Lav inntekt og høy risiko kan føre til at færre våger å satse som bonde framover, mener Bondelaget.

Derfor foreslår jordbruket en egen satsing på unge bønder.

– En ny generasjon bønder er klare til å satse. De trenger en god start på bondelivet med forutsigbar inntekt, bedre velferdsordninger og bedre ordninger for nødvendig investering. Å satse på de unge er å sikre landets fremtid, sier Gimming.

Høyere krav

Året krav er noe høyt sammenlignet med kravene de siste par årene.

* I 2025 var kravet 2 milliarder kroner

* I 2024 var kravet 3,9 milliarder kroner

* I 2023 var kravet 6,9 milliarder kroner

* I 2022 var kravet på rekordhøye 11,5 milliarder kroner

* I 2021 var kravet på 2,1 milliarder kroner