Jula starter likt hvert år – tradisjonen er viktigst av alt

Kultur og underholdning: Juletradisjoner er viktig. Nordmenn spiser samme mat, med samme julepynt hengt opp, gjør de samme besøk og spiller samme julemusikk i bakgrunnen.

Men mange synes at jula kommer tidligere for hvert år. Forsker Ida Tolgensbakk i Norsk Folkemuseum mener at det ikke stemmer. Hun har nemlig av ren nysgjerrighet prøvd å finne ut om jula begynner tidligere nå enn før.

– Bare fordi julepynten kommer i butikkene tidligere, betyr ikke at vi feirer jul eller begynner med jula tidligere, sier hun til NTB.

Jula er ifølge Tolgensbakk veldig konservativ og tradisjonell, noe som er med på å gjøre at den ikke nødvendigvis begynner så mye tidligere enn før.

To julelenker var allerede hengt opp 11. november. Men det betyr ikke uten videre at folk pynter til jul allerede da. Mange slike lyslenker henger oppe hele vinteren, forklarer Tolgensbakk. Derfor valgte hun å telle julestjerner i tillegg.

Statistikken viser at bare åtte julestjerner ble hengt opp før 1. desember i nabolaget hennes.

– Det jeg kom fram til i den bitte lille undersøkelsen min, var at folk flest begynte med juleforberedelser i begynnelsen av desember og holder på med jul til litt utpå nyåret, sier hun.

Totalt i nabolaget var det hengt opp 44 julestjerner, og det var først etter 23. desember at alle julestjernene ble hengt opp.

Artikkelen tar for seg når ulike juleord kommer i avisen. Den viser at ord som «julegave», «julepresang» og «julepynt» blir brukt tidligere og tidligere.

– Men hvilken form det har tatt, har forandret seg. I enkelte år kunne økningen komme av en spesiell sak som ble omtalt som en «julegave», som for eksempel i 1980, står det i artikkelen.

– Før var det ofte slik at vi av religiøse grunner ikke skulle gjøre mye i selve jula, sier hun.

Derfor ble det vedhogging, baking og slakting før jul. Å bake flatbrød til jula var vanlig å gjøre tidlig på høsten.

Juleforberedelsene rundt shopping, vasking og pynting er en utvikling av tradisjonen med forberedelser.

– Veldig mye er begrunnet i tradisjon. Begrunnet med at folk sier: sånn har vi alltid gjort det, sånn gjorde vi det da vi var små. Og det er en måte å tenke på som er ganske konstant, og som går tilbake til århundreskiftet, i hvert fall, sier han til NTB.

Men han legger til at det også er viktig å huske at juletradisjoner må endres.

– Alle tradisjoner er alltid i endring og tilpasser seg samfunnet. Hvis ikke så ville de dødd ut. Da hadde de ikke hatt noe relevans i samtiden, sier han.

Tolgensbakk sier at hun begynte prosjektet ved å telle og registrere når julelys og julestjerner kommer opp i nabolaget der hun bor. Å telle julelenker gjorde hun i hele november, desember og januar forrige vinter.

Tolgensbakk peker på en artikkel publisert av Nasjonalbiblioteket om at aviser har skrevet om stadig tidligere jul hvert tiår siden 1960.

Det at vi planlegger jula tidlig, er vanlig, mener Tolgensbakk. Det er en av grunnene til at hun mener julen starter omtrent på samme tid hvert år.

Noe av det som er viktigst for oss i jula, er tradisjoner. Det mener folklorist og professor i kulturvitenskap Kyrre Kverndokk ved Universitetet i Bergen er interessant.

(©NTB)