Medier: Marjorie Taylor Greene vurderer å stille som presidentkandidat
Den tidligere Maga-aktivisten Marjorie Taylor Greene har vendt Donald Trump ryggen, forlater Kongressen og vurderer nå å stille som presidentkandidat.
Politikk: Greene har i flere år vært en av Trumps fremste støttespillere, men har det siste halvåret markert seg som en stadig sterkere kritiker av presidenten.
51-åringen har kritisert Trump for støtten til Israels krigføring i Gaza, for å ha kuttet i sosiale ytelser til fattige, for å ha sparket mange statsansatte og for ikke å ville frigi Epstein-dokumentene.
– Hun bare klager, skrev Trump tidligere i måneden på Truth Social. Der kunngjorde han samtidig at han trakk støtten til kongresskvinnen fra Georgia og omtalte henne som «forræder».
Ifølge kilder Time har snakket med har hun til venner fortalt at hun vurderer hun å stille som presidentkandidat i 2028.
Verken Greene selv eller talspersonen hennes har overfor Time villet kommentere dette.
Andre amerikanske medier har også tidligere meldt at Greene leker med tanken om å stille som presidentkandidat, da med henvisning til kilder blant medarbeiderne hennes. Selv har hun da avvist dette.
Denne teorien går ut på at ledende demokrater, blant dem de tidligere presidentene Bill Clinton og Barack Obama, sammen med en rekke «venstrevridde» kjendiser og kulturpersonligheter, driver satanisk og pervers seksuell utnyttelse av barn, er kannibaler og konspirerer for å styre USA og verden.
Mange av dem som stormet Kongressen for å hindre at Joe Biden ble innsatt som president i januar 2021, sverget også til QAnon-teorien, og Greene er blant dem som hardnakket hevdet at Trump ble frarøvet valgseieren ved hjelp av fusk.
I sosiale medier tok hun også til orde for å henge Obama og henrette demokratenes leder i Representantenes hus, Nancy Pelosi.
Saken bør imidlertid ikke ses som et tegn på at Trump er i ferd med å miste grepet om Det republikanske partiet, mener Kerwin Swint, som er professor i statsvitenskap ved Kennesaw State University i Georgia.
– Også i 2026 og 2028 tror jeg de fortsatt vil ønske å være alliert med Donald Trump-fløyen i partiet, sier han til Reuters, med henvisning til mellomvalget og presidentvalget to år senere.
– Jeg tror folk skjønner at det er greit å koble seg fra presidenten i enkeltsaker, sier Carpenter.
Rett før Greene kunngjorde sin beslutning om å forlate Kongressen, truet Trump med å støtte en motkandidat i valgdistriktet hennes.
Fire republikanere har til nå meldt seg som utfordrere, blant dem den pensjonerte forretningsmannen Jeff Criswell.
– Om hun tror at merkevaren hennes er større enn Trump i dette valgdistriktet, er hun sprø, sier han.
Kennedy stilte som uavhengig kandidat, men trakk senere sitt kandidatur og ga sin støtte til Trump. Som takk fikk han posten som helseminister i Trump-administrasjonen.
Hvem som blir Republikanernes presidentkandidat i 2028 er ikke kjent, men mye tyder på at Greene vil stjele stemmer fra vedkommende dersom hun stiller som uavhengig.
Om hun gjør som Kennedy og trekker sitt kandidatur i bytte mot en plass i regjeringen, gjenstår å se.
I forrige uke kunngjorde Greene at hun i januar trekker seg fra Representantenes hus, der hun har sittet i nesten fem år. Men den politiske karrieren er ikke nødvendigvis over av den grunn.
Marjorie Taylor Greene markerte seg tidlig som en svoren tilhenger av konspirasjonsteorien QAnon.
Greenes brudd med Trump og varslede exit fra Kongressen har skapt uro i Maga-bevegelsen ett år før mellomvalget, der Demokratene håper å vinne tilbake kontroll i Kongressen.
Republikaneren Kasey Carpenter, som er innvalgt i delstatsforsamlingen fra Greenes distrikt, mener derimot at striden gjenspeiler at velgerne hennes er misfornøyde med deler av presidentens politikk.
Dersom Greene stiller som presidentkandidat i 2024, vil hun kunne komme til å spille samme rolle som Robert F. Kennedy Jr. gjorde i presidentvalget i 2024, påpeker enkelte.
(©NTB)






