Vedum vender tommel ned for Norge som garantist for Ukraina-lån: – Enorm risiko

Økonomi og næringsliv: – Å åpne for at Norge skal bli garantistiller på den type gigantiske lån, det er jo en enorm risiko for den norske stat. Det må vi ikke gjøre, og det er ingen grunn til at vi skal gjøre det, sier Vedum til NTB.

Anført av to norske økonomer har ideen om at Norge trer inn som garantist for et kjempelån til Ukraina på 140 milliarder euro fått vind i seilene. Beløpet tilsvarer drøyt 1600 milliarder kroner.

Tanken er å gi et rentefritt lån med sikkerhet i russiske midler som er fryst ned i europeiske banker.

Dersom regjeringen velger å fremme forslag om at Norge stiller som garantist for et Ukraina-lån, vil det trolig få flertall i Stortinget. Både Høyre, Venstre og regjeringens støttepartier SV, Rødt og MDG sier ja.

Statsviter og EU-ekspert Iver B. Neumann mener det er en strålende idé at Norge er med og bærer risikoen for lånet. Det vil bidra til å styrke Norges renommé i EU, sier han til NTB tirsdag.

– Alt som tas ut av oljefondet, skal føres på vanlig måte i statsbudsjettet. Det kan ikke gi en sånn garanti. Det vil utfordre hele rammeverket vi har hatt rundt oljefondet fra dag én. Så her må man bare ikke være åpen, sier han.

Vedum peker også på at Norge allerede gir store summer til Ukraina. I år er bistanden på 85 milliarder kroner.

Finansekspert Espen Henriksen ved BI sier til NTB at man ikke trenger å blande oljefondet inn i saken, men at Norge har høy nok kredittverdighet i seg selv til å stille som garantist.

Men det beroliger ikke Vedum.

– Det er en måte å komme seg rundt det på. Men i statsbudsjettet må jo det føres, selvfølgelig, sier han og peker på risikoen.

Han stiller også spørsmål ved hele ideen om å bruke russiske midler som ligger frosset i europeiske banker som sikkerhet for et lån til Ukraina på 140 milliarder euro, drøyt 1600 milliarder kroner.

– Hele ideen er jo veldig betenkelig, når du tenker på staters eiendomsrett, sier han.

Vedum viser på sin side til at det er et svært stramt rammeverk for hvordan oljefondet kan brukes, og at en slik lånegaranti vil være i strid med rammeverket.

– Du må ha en risikoavsetning. Et slikt lån vil være enormt risikofylt, dermed må man føre det meste som en direkte kostnad over statsbudsjettet. Hvis ikke, går man rundt hele det rammeverket vi har bygd opp norsk finanspolitikk på, sier den tidligere finansministeren.

(©NTB)