SSB: Nordmenn har fått bedre råd

Økonomi og næringsliv: – God lønnsvekst, økning i pensjoner og stigende formuesinntekter har gjort at husholdningene har fått bedre råd det siste året, sier seksjonssjef Pål Sletten i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Høye renter og prisvekst spiser fortsatt opp en del av inntektsveksten, men norske husholdninger har likevel hatt en økning i disponibel realinntekt siden første kvartal 2024 – etter nedgang de to foregående årene.

Det betyr ikke at alle har fått bedre råd, understreker Sletten.

– Det er store forskjeller mellom husholdningene, sier han.

Økt lønn samt økte formuesinntekter og arbeidsrelaterte stønader fra offentlig forvalting trakk opp veksten i realinntekten. Økt skatt, reduksjon i ytelser og økning i premier betalt til livsforsikringsselskaper og pensjonskasser dempet veksten.

Han peker på at fastlandsøkonomien holder seg oppe, at veksten i norsk økonomi er på vei opp, at prisstigningen er på vei ned, og at renta ble satt ned før sommeren.

– Regjeringens viktigste oppgave fremover er trygg økonomisk styring som legger grunnlaget for fortsatt lav arbeidsledighet og at prisstigningen og renta kan komme ytterligere ned, sier Stoltenberg.

Investeringene økte fra 254 milliarder kroner i 2024 til 310 milliarder kroner i årets andre kvartal.

Årsaken er en kraftig økning i bankinnskudd. Økningen er på hele 132 milliarder kroner de siste fire kvartalene, mot en økning på 78 milliarder kroner i 2024.

– Innskuddsveksten er nå høyere enn i 2020, da veksten i bankinnskuddene også var uvanlig sterk, påpeker SSB.

Husholdningenes nettofinansinvestering, altså differansen mellom investeringer og økning i gjeld, har nådd en ny toppnotering. Nettoinvesteringen de fire siste kvartalene er anslått til 5 prosent av disponibel inntekt. Til sammenligning er snittet for investeringsraten de siste 24 årene, fra 2001 til og med 2024, anslått til -0,4 prosent av disponibel inntekt.

Utviklingen de siste fire kvartalene kan sees i sammenheng med økt sparing, samtidig som boliginvesteringene har avtatt.

Det er en økning fra 180 milliarder kroner i 2024.

Lån med pant i fast eiendom driver utviklingen. Den samlede gjeldsveksten er anslått til 4,2 prosent i andre kvartal mot 3,9 prosent i 2024.

Gjeldsveksten tiltok litt i 2024, og utviklingen har fortsatt siden.

– Inntektene og kjøpekraften er på vei opp og bekrefter dermed den positive utviklingen i norsk økonomi, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap) i en epost til NTB.

Samtidig sparer nordmenn mer, viser SSBs oversikt.

Nordmenn har også fått økt gjeld. Gjeldstransaksjonene, som er opptak av ny gjeld pluss forfalte ikke-betalte renteutgifter, var på 196 milliarder kroner i siste kvartal.

(©NTB)