Forsker om Trumps Ukraina-diplomati: – Kan være begynnelsen på slutten av krigen

Politikk: Mandag tok USAs president Donald Trump imot Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og en rekke europeiske statsledere i Det hvite hus, tre dager etter at Trump satt ansikt til ansikt med Russlands president Vladimir Putin i Alaska.

Rundt møtebordet var det sterk enighet om å få slutt på krigen i Ukraina.

For det første er det veldig liten kompromissvilje på russisk side.

En nasjonalistisk opinion, en haukaktig elite og ikke minst den russisk-ortodokse kirken vil ha full seier. De føler seg sterke, både på grunn av framgangen på bakken i Ukraina, og fordi Vesten framstår som splittet, sier Wilhelmsen, som peker på blant annet Ungarn som en bremsekloss i EU.

– Men Putin kan fremdeles være en mer pragmatisk spiller, som først og fremst holder øynene på: Hvordan kan jeg beholde makten her? Hvordan kan den russiske staten bli sterkere?

Hun peker på at fram til Trump har Russland stått overfor en vestlig posisjon om å væpne Ukraina for «as long as it takes».

– Nå står han med en amerikansk president som faktisk gir ganske mye. Det er et mulighetsvindu som kan forsvinne. Det er også den makten Trump sitter på, at hans administrasjon kan bli borte.

EU har på sin side innført 18 sanksjonspakker mot Russland og er i ferd med å ferdigstille en 19. pakke. Sanksjonene vil ikke bli hevet før blodbadet i Ukraina er over, slo en talsperson for EU-kommisjonen fast tirsdag.

– Det er veldig vagt. Utgangspunktet for Trump er at han ikke vil betale for mye for denne krigen og i hvert fall ikke ha amerikanske styrker involvert i en krig med Russland. I tillegg vet vi jo at Trump er uberegnelig, sier hun.

– Men hvis Ukraina må gi slipp på deler av det territoriet som Russland har okkupert, så er det maktpåliggende at resten av det frie Ukraina har en garanti som er noe mer enn det europeiske stater kanskje – og jeg sier kanskje – vil være villige til å gi. Det er rett og slett ikke sterkt nok.

Men den nye vendingen om sikkerhetsgarantier kan ha satt en støkk i Russland, skriver Politico. Der var reaksjonen mandag at de ikke vil godta vestlige styrker i Ukraina.

Det er helt logisk, mener Wilhelmsen.

– En av Russlands hovedbegrunnelser for denne krigen er at Nato ikke skal nærmere inn i det tidligere Sovjet, spesielt ikke i Ukraina, sier hun.

– Hvis det skulle ende slik, er det det, sier Wilhelmsen.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) understreker overfor NTB at det er Ukrainas sak om de går med på å gi fra seg territorium.

Men Ukraina må få noe tilbake, framholder han.

– Hvordan dette ender – ikke bare om det ender – vil påvirke europeisk sikkerhet i lang tid framover, sier han.

Men det er mange usikkerhetsmomenter, påpeker Nupi-forskeren. Hun trekker fram særlig to ting:

– Hvis Putin klarer å få nok krav innfridd til at han kan selge inn en fredsavtale som en slags seier på hjemmebane, og han skjønner at det er nå, med Trump ved roret, at han kan få til dette, så er det klart han har noen insentiver for at det skal bli en avtale, sier Wilhelmsen.

Det andre usikkerhetsmomentet er at man vet svært lite om det konkrete innholdet i løftet om sikkerhetsgarantier som den amerikanske presidenten har gitt Ukraina.

Samtidig ser Zelenskyj ut til å ha myknet når det gjelder å oppgi kampen for å gjenerobre alle russiskokkuperte områder øst i Ukraina.

(©NTB)