Virkelighetsnært spel skildrer Oslos rushistorie: – Vi levde historien

Kuriosa og kjendiser: Forestillingen skildrer hovedstadens rushistorie og hvordan miljøet jages fra sted til sted av politiet gjennom flere tiår.

Publikum møter Rikke og Elisabeth, to jenter – etter hvert kvinner, som overlever alt dette. Som unge spilles de av stjerneskuddene Lea Myren, som vant Amanda-pris for beste nykommer lørdag, og Flo Fagerli. Som eldre inntas rollene av Janne Bøhmer Killingstad og Nina Lothe, som begge levde historien i virkeligheten.

– Egentlig så føles det litt som å gå inn i en annen Janne, konstaterer Killingstad, i dag samfunnsdebattant, =Oslo-selger og gateguide, om rollen.

Nina Lothe var aldri del av miljøet på gata, men har alltid båret på skam om sin fortid som rusmisbruker.

– Jeg kommer ut offentlig gjennom denne rollen. Det er terapi, men tøft, medgir Lothe.

Fortellingen fortsetter til Slottsparken, med slaget på Nisseberget i 1978, videre til Skippergata 6 i 1981 – og til «Plata» ved Oslo S – der det i dag står et bitte lite minnesmerke, en sokkel i svart stein med teksten «Oslos åpne rusmiljø oppholdt seg her fra 1998 til 2004».

Det er stiftelsen Erlik, som gir ut gatemagasinet =Oslo, som feirer sitt 20-årsjubileum med å sette opp spelet «Et sted å være» denne helgen og neste i Vaterlandsparken. I forestillingen er det store spørsmålet: «Vil vi egentlig ha en by der noen mennesker er uønsket?».

I alt er det åtte forestillinger for til sammen 2400 publikummere. Billettene går raskt unna, forteller produsent Anne Beate Hovind.

– Nå er vi mye mer i den ekte verdenen, både med stedet og folka. For med «Døden på Oslo S» var det fortsatt en slags avstand til det som er ekte, sier Hay. På spørsmål om hva han håper publikum vil ta med seg etter å ha sett «Et sted å være», svarer han:

– At folk blir behandlet umenneskelig, og at man ser at dette er helt vanlige mennesker.

– Det er en gjensidig vekselvirkning. Alle tør å spørre hverandre. Denne rollen er fantastisk. Den er basert på ekte mennesker, noe som gjør den enda mer krevende og mer givende – og en opplevelse for en skuespiller å få lov til å spille, sier Flo Fagerli, som spiller den unge Rikke.

Lea Myren og Elisabeth Lothe deler på Elisabeth-rollen, vestkantjenta som kommer i prat med Rikke og «dønkerne» utenfor fiskebutikken på Grønland mens foreldrene er inne og handler.

– Jeg synes det er viktig å vise at rusmiljø også kan være noe annet enn bare dem som står ute – og som folk ser ned på. Vi kommer også fra ressurssterke hjem og bruker kanskje rusmidler som medisin, sier Lothe.

– Det er så rørende at jeg ikke har ord. Vakkert at det kommer et ensemble med så mange profesjonelle, kjente personligheter og inkluderer folk fra miljøet for å fortelle historien på en autentisk måte, sier Knutsen, men legger til med større alvor:

– Det er en utrolig kontrast i at det pågår en politiaksjon mot rusmiljøet nå – med metoder som man ikke har sett på 15 år – i 200 meters luftlinje herfra. Jeg tror dette stykket kan bety mye. Det presenterer en løsning som vi har brent for i mange, mange år – at rusmiljøet må få sitt eget sted å være. For det går ikke bort med viskelær, påpeker han.

– En dag var det fem arrestasjoner på en dag rundt her, sier Fagerli, mens Lea Myren legger til:

– Vi ser hvor problematisk det er med mye politi som er her for å skremme folk vekk, som arresterer dem. Folk er virkelig redde for folk som tar rus og folk som er litt på siden av «normalen». Det er ikke noe grunnlag for det annet enn gamle stereotypier som sitter igjen.

Ifølge Janne Bøhmer Killingstad er det mer bruk av bortvisning i dag, og hun sier med et sukk «vi lærer ikke av historien».

– De rusavhengige blir jaget vekk. Men de får ikke lov å være noe sted.

– Det er ekstremt viktig for Oslo at vi diskuterer retten til byen. Hvem får være i den? Jeg vil at Oslo skal være en sjenerøs by.

Forestillingen «Et sted å være» vises torsdag 21. august til søndag 24. august og deretter torsdag 28. august til søndag 31. august.

=Oslo-spelet starter med ungdomsaksjonen «Et sted å være» i 1969, som foregikk på gamle Vaterland – et steinkast unna dagens spelscene. Og det låner også navn til forestillingen.

Regissør er Simen Formo Hay, Hedda-nominert for regien på Nationaltheatrets «Døden på Oslo S», oppført på Økernsentret i 2023. Mens den var basert på Ingvar Ambjørnsens ungdomsbokklassiker fra 1988, har han med «Et sted å være» fått virkelig materiale mellom hendene.

Hele veien gjennom stykket, både foran publikum og i kulissene, er det én ting som går igjen: At folk fra rusmiljøet er like tydelig til stede som de streite medvirkende.

På prøvene noen dager i forkant av torsdagens premiere samlet mange interesserte seg for å følge med. En av dem er en kar i karakteristisk svart og grå hettegenser: Arild Knutsen, stifter og leder for Foreningen for human ruspolitikk. Han var med på utviklingen av =Oslo, og hans historie har inspirert Rikke-karakteren.

– Ta bilde av oss, sier Flo Fagerli, også hun i svart og grått, og stiller seg opp sammen med Arild Knutsen og Janne Bøhmer Killingstad. Hun forteller om mye politiaktivitet mot rusmiljøet i området under prøvetiden.

Produsent Anne Beate Hovind, som sitter på murkanten som fungerer som kontor for produksjonsfolkene, har invitert Oslo-ordfører Anne Lindboe til å se forestillingen og sier:

(©NTB)