Stadig færre dør av ekstremvær – velstand er redningen
Til tross for klimaendringer har antallet dødsfall fra ekstremvær falt dramatisk de siste tiårene. Samfunnsøkonom Øystein Sjøli peker på økt velstand og teknologi som hovedårsaker.
Klima og miljø: Mens klimadebatten ofte fokuserer på økende fare fra ekstremvær, viser statistikken en motsatt utvikling.
I 2024 døde 16.000 mennesker globalt av ulike typer ekstremvær, ifølge statistikkprodusenten CRED. Dette er betydelig lavere enn gjennomsnittet på 29.000 dødsfall de foregående 20 årene.
Hevder at olje og gass gjør verden til et bedre sted
Samfunnsøkonom Øystein Sjøli, som i 2024 ga ut boken «Oljeboka: Slik gjør norsk olje og gass verden til et bedre sted«, peker på dette paradokset i klimadebatten. Selv om fossile energikilder driver klimaendringene, gjør samme energi samtidig samfunnet bedre rustet mot naturens krefter.
Forsikringsselskapet AON rapporterer at kun 7.700 mennesker mistet livet i naturkatastrofer første halvår 2025, der jordskjelvet i Myanmar sto for 5.500 av dødsfallene. Kun 2.200 døde av værrelaterte katastrofer – betydelig under medianen siden år 2000.
Økonomisk velstand
Den amerikanske forskeren Roger Pielke jr., som har studert orkankonsekvenser i USA, mener antallet omkomne i naturkatastrofer neppe har vært lavere i menneskehetens historie. Hovedforklaringen er økonomisk velstand som gir bedre beskyttelse mot naturens luner.
Hete- og kuldebølger samt oversvømmelser tar fortsatt flest liv, og de fleste dødsfallene skjer i fattige land. Men når avlingen svikter i Kina eller India, kan disse landene nå kjøpe overskuddsmat fra andre deler av verden – noe som tidligere var umulig.
Økonomiske skader
Paradoksalt nok øker de økonomiske skadene. Naturkatastrofer første halvår 2025 kostet 162 milliarder dollar, mot en 25-års median på 126 milliarder. Forklaringen er at rikere samfunn har mer verdifullt utstyr å miste, og nesten alle økonomiske skader skjer i velstående land som USA.
FNs klimapanel erkjenner at menneskeskapte utslipp allerede har ført til flere hetebølger og mindre kulde. Med høye utslipp fremover venter panelet at kraftig nedbør kan øke statistisk signifikant frem til 2100, mens andre ekstremvær-typer som tørke eller orkaner ikke vil øke nok til å bli målbare.
Kritiserer pressen
Sjølis bok har ifølge samfunnsdebattant Kjetil Rolness fått ufortjent lite oppmerksomhet. Rolness mener media bevisst utelukker slike perspektiver.
Tidligere stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Sigurd Grytten mener offentligheten har et problem. I et Facebook-innlegg reagerer Grytten på at Sjøli ikke ble invitert til Arendalsuka, og mener det er bekymringsfullt at debatten føres uten alternative stemmer.
