Sp og Ap har lovet grep for studiestøtten – sier nei til SVs forslag i Stortinget

Økonomi og næringsliv: Både Sp og Ap har vedtatt denne våren at de er for å knytte studiestøtten til grunnbeløpet på sine landsmøter, og partiene har det inne i partiprogrammet for de neste fire årene.

Men da Utdanningskomiteen på Stortinget leverte sin innstilling i saken forrige uke, gikk både Ap og Sp imot. Dermed blir det ikke flertall.

– Jeg er skuffet over at forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) ikke sørger for at Arbeiderpartiet er med på dette, når det er Arbeiderpartiets kjernepolitikk. Tydeligvis er ikke vedtatt politikk så viktig hos Arbeiderpartiet, sier SVs Grete Wold til NTB.

– Bare Venstre og Rødt stemte med oss. De andre partiene valgte altså å stemme mot egen kjernepolitikk, sier Wold.

– SV sitt forslag er for vagt og lite konkret, mens vårt forslag er tydelig på hvilke utdanningsstøtteordninger som skal omfattes, men også at budsjettkonsekvensene synliggjøres, sier Funderud.

SVs har foreslått i Stortinget å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden. Dette betyr at den automatisk justeres opp i tråd med prisveksten i samfunnet.

Aasland skriver i sitt vedlegg til forslaget at Stortinget må vurdere nærmere om det er her midlene skal prioriteres.

– Det er både kostbart og treffer en gruppe i samfunnet hvor mange er ressurssterke og kan jobbe. I motsetning til andre ytelser som blir justert etter grunnbeløpet, slik som pensjon og trygd, gir utdanningsstøtten studenter mulighet til å jobbe uten at ytelsen reduseres.

– Studenter har et like stort behov for å kjøpe brød og betale husleia i år som neste år, sier hun.

Hun viser til at nivået på den nå økte studiestøtten ikke er sikret i årene framover.

– Vi kan jo ikke ha det sånn at den må forhandles opp i Stortinget hvert eneste år, det er ikke akkurat forutsigbart, sier hun.

Norsk studentorganisasjon (NSO) har sansen for SVs forslag.

– Det er skuffende at forslaget ikke får flertall, ettersom det er et bredt flertall på Stortinget for politikken. Det er ingen skam å snu, og derfor ingen grunn til å vente med å gjennomføre god studentpolitikk som vil gi landets studenter en mer forutsigbar og bærekraftig studiestøtte, skriver NSO-leder Kaja Ingdal Hovdenak i en epost til NTB.

Basislånet vil fra neste studieår være økt med 40.500 kroner sammenlignet med 2021.

– Arbeiderpartiet ønsker å påpeke at en G-regulering av utdanningsstøtten kan gi økt forutsigbarhet, men det vil også være et kostnadskrevende tiltak, skriver de.

Ap viser til at det årlig kan bli snakk om 544 millioner kroner ekstra.

Også Senterpartiet peker på økt studiestøtte de siste årene og flere andre grep for studentene. De skriver videre at SV ikke har utdypet hvilke utdanningsstøtteordninger som bør kobles til G.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp), som sitter i utdanningskomiteen, skriver i en epost til NTB at det rett og slett ikke stemmer at de står i veien for at studiestøtten kan knyttes til grunnbeløpet i folketrygden.

Wold og SV mener at studentene vil få en mer forutsigbar økonomi ved å knytte studiestøtten til grunnbeløpet.

I merknadene til saken i Stortinget påpeker Arbeiderpartiet at de sammen med SV og Sp har styrket studiestøtten betydelig de siste årene.

(©NTB)