Kurderne i Syria mener grunnlovserklæring er i strid med virkeligheten
Kurderne i Syria er kritiske til grunnlovserklæringen fra de nye makthaverne og mener at den ikke gjenspeiler det etniske og religiøse mangfoldet i landet.
Krig og konflikter: Erklæringen «er i strid med Syrias virkelighet og dets mangfold,» heter det i en uttalelse fra den kurdisk-ledede administrasjonen nordøst i landet.
Ifølge dem tar erklæringen i for liten grad hensyn til landets mange grupper, som kurdere, arabere, syrianere og assyrere.
– Der skal vi erstatte undertrykkelse med rettferdighet, sa han da han undertegnet erklæringen torsdag.
Syrias nye makthavere viser blant annet til at kvinners sosiale, politiske og økonomiske rettigheter er nedfelt i erklæringen, og det samme er ytringsfrihet og pressefrihet.
FNs spesialutsending til Syria, den norske diplomaten Geir O. Pedersen, sier via en talsperson at han håper at erklæringen «kan danne et solid juridisk grunnlag for en genuint troverdig og inkluderende overgang».
Grunnlovserklæringen fastsetter også prinsippet om absolutt maktfordeling, ifølge komiteen som har utarbeidet den.
Sharaa kunngjorde i starten av mars at en komité jobbet med å utarbeide en grunnlovserklæring til bruk i overgangsperiode etter at landets mangeårige diktator Bashar al-Assad ble styrtet i desember.
De nye makthaverne opphevet i januar grunnloven fra Assad-perioden, og Sharaa har sagt at det kan ta opptil tre år å skrive en ny.
Grunnloverklæringen fastslår at Syrias president må være muslim og at islamsk rettslære fortsatt skal være «hovedkilden» til lovgivningen i landet.
Minst 1476 sivile, i hovedsak alawitter, ble ifølge Syrian Observatory for Human Rights (SOHR) drept av regimets sikkerhetsstyrker og deres allierte.
FNs menneskerettskontor har hittil dokumentert drap på 111 sivile, men venter at det reelle dødstallet blir langt høyere. Flere av drapene bar preg av å være henrettelser utført på sekterisk grunnlag, heter det.
Syrias fungerende president, HTS-lederen Ahmed al-Sharaa, er derimot godt fornøyd med grunnlovserklæringen og mener at den markerer starten på en ny historie for landet.
Erklæringen er ment å være grunnmuren for en ny grunnlov i det krigsherjede landet, og skal være rettesnor i en overgangsperiode på fem år.
Kurderne er ikke alene om å være skeptiske til hvorvidt de nye makthaverne, med islamistgruppen Hayat Tahrir al-Sham (HTS) i spissen, vil ivareta deres rettigheter. Det er også andre etniske og religiøse minoriteter i landet.
Erklæringen kommer under en uke etter en dødelig voldsbølge på østkysten av landet.
