Velkommen til Kinas undergrunnsrave

Sosiale forhold: Kryp gjennom den lille metalldøren og gå ned den mørke tunnelen. Selv før du trer inn i det forlatte tilfluktsrommet, vibrerer luften av dundrende teknorytmer. Unge kinesere med drinker og sigaretter danser og svaier i en gang med rødt lys, og under en stor skjerm som viser sitater fra formann Mao Zedong.

Dette er en undergrunns-rave i Kina, en del av en subkultur som har dukket opp i avkrokene i landets byer. Et miljø som fungerer som et alternativ til den politiske og kulturelle hovedstrømmen, som blir stadig mer kontrollert, satt og forutsigbar.

For kinesiske ravere er disse samlingene – ofte kalt «ye di» eller «ville danser» – ikke bare et kjærkomment rom for uhemmet moro. De signaliserer også motstand mot det mange opplever som altfor snevre rammer for hva slags liv unge kinesere forventes å leve.

– Det føles ikke som jeg gjør noe verdifullt i jobben min. Å gå på jobb er som å utføre et forhåndsskrevet program, sier han.

Unge kinesere står overfor intenst press og høye forventninger fra samfunnet rundt dem. I møte med dystre økonomiske utsikter har kinesisk ungdomskultur de siste årene blitt preget av flere slanguttrykk som blir hyppig brukt i sosiale medier, og som beskriver frustrasjon og håpløshet:

Uttrykket «996» viser til at arbeidstiden gjerne varer fra 9 til 21 seks dager i uken. Mange selskaper krever at ansatte jobber så mye uten at de får overtid, og de må også være tilgjengelige på fritiden.

«Innvikling» (i motsetning til utvikling) viser til det mange nyutdannede opplever som en endeløs tredemølle av meningsløs konkurranse.

«Å ligge rett ut»: Den økende trenden blant unge om å gi opp all ambisjon og gjøre så lite som mulig.

– Hjernen min våkner med et smell, sier han om det som skjer når han går inn på en ravefest.

Xing ble først kjent med teknomusikk i en dokumentar laget av det amerikanske medieselskapet Vice.

– Øynene mine lyste opp da jeg hørte det, sier han. – Jeg burde ha hørt på denne typen musikk tidligere.

Xing begynte å gå på ravefester da han bodde i Shenzhen, kjent som Kinas teknologihøyborg og med sine 17 millioner innbyggere landets tredje største by.

Men da han flyttet hjem til Changchun i 2021, innså han at ingen arrangerte slike fester der. Dermed tok han saken i egne hender.

– Jeg vil at denne byen skal ha en undergrunn-teknomusikkscene, sier han.

De siste årene har rommet for kultur og kreativitet krympet i Kina. Myndighetene har skjerpet sensuren av konserter, forestillinger og andre kulturarrangementer. Komikere har fått munnbind etter å ha spøkt om emner som regnes som politisk følsomme. Stadig flere uavhengige bokhandlere og kreative rom er blitt presset til å stenge, mens medier som staten har godkjent, viderebringer fortellinger som skal virke oppløftende på befolkningen.

De underjordiske ravefestene er fri for disse begrensningene ettersom de befinner seg i en gråsone som statsmakten ikke har innsyn i. De har ikke vært gjenstand for noen offentlig godkjenningsprosess, og blir verken støttet eller undertrykt av staten.

Feng Zhe (27) er ravearrangør i Shenyang, en by nordøst i Kina om lag 65 mil fra Beijing. Han sier at ravefester handler om å nekte å bli disiplinert av samfunnet. I samfunnet skal alt være regelstyrt og nyttig, mens undergrunnskulturen er «unyttig», understreker han.

Men for de fleste rave-arrangørene er det viktigste ganske enkelt å ha det gøy. Loong Wu, en 26 år gammel kunststudent, begynte å arrangere ravefester i 2021 av ren kjedsomhet under koronapandemien.

– Planen var i utgangspunktet å få slutt på kjedsomheten. Men når du virkelig nyter det, tenker man ikke lenger på hva som er meningen, sier hun.

Han sier at tekno vekker barndomsminner fra bilfabrikken der faren hans jobbet.

– Tekno er i utgangspunktet industriell støy som hamring og mekaniske lyder. Dette er lyder som påvirker folks ører i industribyer på en subtil måte, mener han.

Motestudenten Chen Xiangyu sier at ravefester er ren frigjøring. Hun stiller på fest i en overdimensjonert svart T-skjorte, farget blondt hår, et svart skinnhalsbånd, en leppepiercing og øyesminke.

– Første gang jeg kom, tenkte jeg for meg selv at jeg ikke kjenner noen, og ingen kjenner meg, så ingen bryr seg om hvordan jeg danser. Så lenge jeg er glad, er alt bra.

Derfor forsøker arrangørene å ikke vekke for mye oppmerksomhet. Annonsene er ofte kryptiske, og kun med dato, navn på DJ og inngangspris. Noen ganger blir ikke stedet avslørt før en time før festen. Og enkelte arrangører krever at gjestene dekker telefonens kamera med et klistremerke.

Kunststudenten Loong Wu bruker kun lokaler uten overvåkingskameraer, og de må ikke ligge i nærheten av boliger. Likevel ble en av festene hennes, i et havneområde, stanset av politiet. Å finne velegnede steder er ikke lett.

– Det er patetisk hvor få slike steder som finnes i byen, sier hun.

I ren frustrasjon arrangerte hun nylig en fest utendørs, der hun satte DJ-utstyret på en vogn og dyttet den gjennom bygatene mens festdeltakere danset ved siden av.

– Restriksjoner finnes sikkert, men det er nettopp derfor vi må skape vår egen scene. Vi trenger alltid ville danser. Vi trenger alltid å danse uten regler, sier hun.

For Xing Long er bigeskjeften som DJ en flukt fra hverdagen og en jobb som går ut på å lese gjennom bedriftskontrakter.

For Xing er teknofester en flukt fra alt dette.

Ifølge Xing ble han fascinert av undergrunnstekno fordi det er «ekte» – ikke «riktig» og «perfekt». Den er ikke laget for å være vakker og som noe alle er ment å like.

I Changchun har mange ulike mennesker dukket opp på ravefestene. En lørdag besto gjestene både av offentlige tjenestemenn, studenter, en tidligere brannmann, jenter med farget hår og en mann med heldekkende ansiktsmaske og vernebriller. Festen ble arrangert i en bar gjemt bak en blomsterbutikk. Gjennom høyttalerne dundret det industriell techno, spilt av DJ-en Du Jizhe, som på dagtid jobber med HR.

På kinesiske ravefester er ulovlige rusmidler sjelden. Men det er likevel fare for at myndighetene griper inn ettersom de holdes uten tillatelse.

(©NTB)