60 år med oljeleting i Norge: – Monumental betydning

Tirsdag er det 60 år siden Esso boret den første brønnen på norsk sokkel. Noen år senere ble oljen funnet, og oljeeventyret var i gang.

Innenriks: Klokken 8.20 den 19. juli 1966 startet leteriggen Ocean Traveler boringen i Nordsjøen. Det tok 80 døgn å bore ned til 3015 meters dybde. Brønnen var tom, men arbeidet var ikke bortkastet.

Boringen viste nemlig at geologien i Nordsjøen lignet den i Nederland, der det allerede var funnet store naturgassfelt. Det ga nytt håp og beviste at det var mulig å bore i den værharde Nordsjøen, skriver Sokkeldirektoratet i en artikkel.

Da Balder-feltet ble oppdaget i 1967, ble det konkludert med at feltet neppe kunne være lønnsomt, og det ble ikke bygget ut før 30 år senere. Imidlertid ble det jublet lille julaften 1969, da funnet av Ekofisk ble kunngjort. Det er det største oljefeltet noensinne funnet til havs, ifølge oljefondet.

Stor betydning

– Inntektene fra olje og gass har hatt en helt monumental betydning for norsk økonomi, sier professor i økonomisk historie Einar Lie ved Universitetet i Oslo til NTB.

Han forklarer at inntektene fra olje- og gassindustrien kom tidlig, og at det hele veien har vært et overskuddsforetak for staten. Særlig oljeprishoppet 1973 ga utsikter til at Norge kom til å tjene store penger, på tross av at det var dyrt å utvinne langt til havs i Nordsjøen.

– Det begynte å påvirke offentlig pengebruk, lovgivning, og det begynte å prege samfunnet ganske kraftig, sier Lie.

Over 200.000 jobber innen petroleumsnæringen i Norge i dag. Det tilsvarer rundt 10 prosent av ansatte i privat sektor, ifølge Sokkeldirektoratet. Equinor, tidligere Statoil, er landets største bedrift.

Lie sier tradisjonell industri trolig hadde vært større dersom man ikke hadde hatt oljeindustrien og alle sidevirkningene av denne.

Annen økonomi

De første oljeinntektene kom i 1971. Samtidig fortsatte debatten om hvordan næringen skulle reguleres og inntektene forvaltes. Tempoutvalget foreslo i 1983 å etablere et fond, og de første pengene ble overført i 1996.

Oljefondet i dag er på 22.000 milliarder kroner, og årets statsbudsjett henter 456,8 milliarder kroner av dette for å dekke underskuddet. Budsjettet som helhet er på rundt 2200 milliarder kroner.

– Det er særlig etter tusenårsskiftet med mye høyere oljepriser at landet virkelig har blitt grunnrikt og med et kjempestort fond som gjør at den norske offentlige økonomien er ekstremt sterk og litt usårbar. Man har hatt en utvikling på veldig, veldig mange områder som er dypt influert av oljeøkonomien, sier Lie.

Han viser blant annet til at Norge har kunnet beholde en del velferdsordninger som andre land har kuttet, også i Skandinavia.

– Innflytelsen av oljeinntektene på det som begynte for 60 år siden, er veldig stor og mangegrenet og egentlig vanskelig å overskue fordi virkningene har vært så omfattende på så mange områder samtidig, sier Lie.

Uten oljeinntektene tror han norsk økonomi hadde hatt lavere inntekter og vært litt mindre avansert enn den svenske, selv om Norge har bedre alderspensjoner og bedre sykelønnsordning.

– Men det er all grunn til å tro at vi hadde vært på omtrent samme nivå. Og det er klart man lever godt i Sverige og Danmark også.

Over toppen

Produksjonen av olje og gass steg raskt og mye i 1980- og 1990-årene, før den nådde en topp i 2004 og deretter flatet ut. Framtidsutsiktene fra Sokkeldirektoratet viser at produksjonen kommer til å falle de kommende årene, mot en halvering eller mer i 2050.

– Oljeeventyret som utvinningshistorie, altså leting, produksjon og utvinning, der er vi nok over toppen. Det er jo en pågående diskusjon om man skal fortsette å lete og bygge ut nye felt, og det har jo med klimapolitikk å gjøre, sier Lie.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) slo i vinter fast at oljeletingen skal fortsette, og har oppnevnt en omstillingskommisjon som skal vurdere hvordan staten skal forholde seg til redusert oljeproduksjon. Enkelte partier har ment man ikke bør lete etter nye felt, siden produksjonen bør stanses.

I 1970- og 1980-årene ble det funnet flere veldig store felt med olje og gass i Nordsjøen. Siden da har produksjonen i større grad blitt spredt over flere og mindre felt.

Fra olje til aksjer

Lie viser til at oljefondet i dag i større grad består av aksjeinvesteringer enn oljepenger. I fjor utgjorde oljeinntektene rundt 5000 milliarder kroner, mens aksjeverdiene var nær tre ganger større.

– Vi blir rikere og rikere på summen av gammel inntekt fra olje og fortjeneste på børsen. Men faller det, så vil vi oppleve dramatiske tider og slutt på oljerikdommens tid, sier Lie.

Han kaller det en glidende overgang fra oljeutvinningens tidsalder til oljerikdom.

– Vi ser en nedside av den første, men akkurat hvor vi er i den andre, det vet vi ikke, og det vil bestemmes etter hvert som tiden og utviklingen går, og verdiene endrer seg på børsene hvor fondets midler er plassert.

(©NTB)