Menu
Argentinas president Javier Milei er stadig en kontroversiell figur – både hjemme som i utlandet. Etter hundre dager i presidentembetet kan Milei vise til både opp- og nedturer, men fattigdommen i landet har økt og med den følger sosial uro. Foto: Natacha Pisarenko / AP / NTB

100 dager med Argentinas president Javier Milei

Før valget i Argentina fektet Javier Milei med motorsag for å vise hvordan han ville kutte statsutgifter. Nå har han vært president i 100 dager. Hva har skjedd?

Av NTB | 20.03.2024 05:37:37

Religion og livssyn: Nyhetsbyrået AFP har gått gjennom den politiske utviklingen siden libertineren og den høyst uortodokse Javier Milei utkonkurrerte Argentinas tradisjonelle partier og tiltrådte som president 10. desember, med løfter om å stanse «orgien av offentlige utgifter».

Milei har klart å kutte i utgifter – men han sliter med å få gjennom sitt store økonomiske reformprogram.

Fattigdommen har økt og sosial spenning ulmer i det argentinske samfunnet.

På den måten fikk regjeringen til et budsjettoverskudd – det første på over ti år. Det utløste anerkjennelse og penger fra Det internasjonale pengefondet (IMF), som lovpriste de «dristige» kostnadskuttene til Argentinas president og godkjente som følge av det en utbetaling av rundt 49 milliarder kroner til landet.

Utbetalingen var en del av en større pakke, og IMFs mål var å støtte opp om innsatsen for å gjenopprette økonomisk stabilitet.

– Stabilisering fungerer – og det bedre enn man opprinnelig hadde forestilt seg, uttalte den uavhengige økonomen Marina Dal Poggetto i et nylig TV-intervju.

Milei har blant annet blitt sterkt kritisert for å ha lagt ned det statlige nyhetsbyrået og antidiskrimineringsbyrået. Mange har reagert på at han har fjernet midler til forskning og til kinoindustrien.

Og selv om Milei altså har gjennomført mange kutt, har han ikke fått gjennomslag for sitt store politiske prosjekt og sine reformplaner. Partiet hans er i mindretall i kongressen, og hans politiske motstandere har gjentatte ganger hindret Mileis reformforsøk.

Senatet avviste i midten av mars en omfattende pakke med liberaliseringstiltak.

Mileis såkalte «omnibus-lov», et annet av de tre prosjektene, ble nedstemt av de folkevalgte i februar. Dette prosjektet omfatter de fleste områder av argentineres hverdag. Det er snakk om hundrevis av nye regler om blant annet privatisering, kultur, straffelov, skilsmisser og fotballklubber.

– Milei vil gjerne promotere sitt politiske og økonomiske prosjekt i 100 kilometer i timen, men regjeringens marsjfart er mye lavere, sier statsviter Carlos Malamud ved Elcano Royal Institute til nyhetsbyrået AFP.

Da han startet med å devaluere pesoen med 54 prosent og fjerne priskontrollen, førte det til at argentinernes kjøpekraft stupte. Samtidig fjernet han også subsidier til drivstoff og transport.

Tiltakene har ført til nedgang i både forbruk og økonomisk vekst.

Den månedlige inflasjonen begynner å avta, men den årlige inflasjonen var på 276 prosent i februar.

Regjeringen har samtidig med denne utviklingen frosset bistanden til rundt 40.000 suppekjøkken.

Denne uka skjøt politiet tåregass og brukte vannkanoner mot tusenvis av mennesker som demonstrerte i protest mot innstrammingene.

– Sulten i nabolagene er forferdelig. De har ikke levert varer til suppekjøkkenene på fire måneder, det går spesielt hardt utover barn, sier Maria Medina fra den venstreorienterte organisasjonen Polo Obrero.

Milei er en ivrig bruker av sosiale medier, der han nådeløst håner sine politiske motstandere, deler bisarre memer og lovpriser seg selv.

Han anser abort som drap og har forbudt bruken av kjønnsinkluderende språk i militæret og i offentlig sektor.

Under en tale til verdens ledere i Davos i januar gikk Milei til angrep på sosialismen, det han kalte «radikal feminisme», «abortens blodige agenda» og «sosial rettferdighet».

Milei reiste til Israel i begynnelsen av februar og ga da Israel full støtte i krigen som pågår mot Hamas på Gazastripen.

Han lovte også å flytte Argentinas ambassade til Jerusalem, noe som innebærer anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad. Det bryter med det internasjonale samfunnets oppfatning om at Øst-Jerusalem er ulovlig okkupert, og at spørsmålet om byens status må avgjøres i fredsforhandlinger mellom Israel og palestinerne.

Under den konservative CPAC-konferansen i Washington ble Milei tatt imot med jubel av amerikanerne. USAs tidligere president Donald Trump hyllet ham i sin tale til konferansen.

Noe av det første Milei gjorde som president, var å devaluere den argentinske pesoen med mer enn 50 prosent, kutte subsidier til drivstoff og transport, legge ned halvparten av landets departementer, fjerne 50.000 offentlige arbeidsplasser og skrote hundrevis av regler som regulerte landets økonomi.

Men selve måten Milei utøver makten på, er utvilsomt kontroversiell blant argentinerne.

Pakken er en av Mileis tre store økonomiske reformprosjekter. Milei har som mål å endre eller fjerne over 300 gjeldende reguleringer, inkludert å fjerne pristak på husleie og nødvendighetsvarer. Han vil ha en løsere regulering av arbeidslivet og tilrettelegge for ytterligere privatisering.

Da Milei tiltrådte, advarte han om at situasjonen ville bli verre for argentinerne før den ble bedre. Og verre er det blitt.

En privat tenketank anslo nylig at rundt 57 prosent av landets befolkning nå lever i fattigdom. Offentlige tall eksisterer ikke.

Kontroversene som fantes rundt Milei før valget, er ikke blitt mindre ved at han er blitt president.

Milei skaper også som regel mye blest rundt sine reiser i utlandet.

Senere i februar fløy Milei til Roma for å møte paven, som han tidligere hadde skjelt ut som en idiot som fremmer kommunisme. I Roma karakteriserte imidlertid Milei pave Frans som historiens viktigste argentiner.

(©NTB)

Flere nyheter: