Zelenskyjs bønn til EU-toppmøtet: – Hold presset oppe på Russland
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ber EU-landene fortsette å presse på Russland. I tillegg har han akutt behov for mer ammunisjon.
Politikk: Zelenskyj deltok på toppmøtet torsdag via videolink fra Oslo.
I Brussel skulle EUs stats- og regjeringssjefer egentlig diskutere hvordan man kan styrke EUs konkurransekraft. Men toppmøtet ble innhentet av begivenhetene.
Dermed føk både Ukraina og planene om en massiv opprustning av EU til topps på agendaen.
Også EUs utenrikssjef Kaja Kallas ber EU-landene legge 5 milliarder euro, nærmere 60 milliarder kroner, på bordet så fort som mulig til innkjøp av 2 millioner artillerigranater.
Kallas’ opprinnelige plan om å sikre 40 milliarder euro i militær støtte til Ukraina i år ser derimot ut til å ha gått på en smell, etter at det ble klart at store EU-land som Frankrike og Italia ikke støtter den.
Ifølge Zelenskyj angriper Russland fortsatt Ukrainas energisystem, trass i at Vladimir Putin har blitt enig med USAs Donald Trump om at slike angrep skal stanses.
– Trass i Putins løfter har ingenting blitt forandret, sa Zelenskyj, som innstendig ber EU holde presset mot Russland oppe.
– Vær så snill, ikke lett på presset på Russland. Sanksjonene er veldig, veldig viktige, sa Zelenskyj.
På vei inn til toppmøtet uttrykte blant annet Sveriges Ulf Kristersson uro over Russlands opptreden i forhandlingene om en våpenhvile i Ukraina.
– Vi er tilbake i en situasjon der ingen vet hva Russland vil. Jeg er bekymret over hva de holder på med, sa han.
Torsdag vedtok EU-toppmøtet igjen en slutterklæring som i sterke ordelag uttrykker støtte til Ukraina.
Den stilte alle EU-landene seg bak – unntatt Ungarn.
En rekke andre EU-ledere mener på sin side at det er nødvendig å raskt innlemme Ukraina i unionen, ifølge en diplomat.
I sin tale gikk Zelenskyj hardt ut mot den ungarske statsministeren Viktor Orban.
– Det er ganske enkelt antieuropeisk at en person kan blokkere vedtak som er viktige for hele kontinentet og som det allerede er enighet om, slo han fast.
På toppmøtet i desember 2023 vedtok EU å åpne døra for Ukraina.
Nå varsler imidlertid også Slovakia at de kan gå imot en 17. sanksjonspakke som EU arbeider med, dersom dette «forstyrrer fredsprosessen».
– Vi kan ikke hardnakket insistere på sanksjoner, uansett kostnad, sa statsminister Robert Fico på vei inn til EU-toppmøtet.
Sanksjonene må også fornyes hvert halvår. Neste gang er i juni. Om ikke det da blir enstemmighet om å forlenge dem, kan det bety at Russland kan hente ut over 300 milliarder euro som er frosset ned i europeiske banker.
På EU-ledernes bord ligger konkrete planer for hvordan man skal få landene til massivt å ruste opp. Det skal også skyte fart i europeisk forsvarsindustri.
Et overordnet mål er å finne pengene og lage reglene som trengs for å gjøre unionen til en militær supermakt. Bakom lurer frykten for at Russland kan angripe et EU-land om kun få år.
I tillegg anses ikke USA under Donald Trump lenger som en trygg alliert.
Danmarks Mette Frederiksen mener at Europa må kunne forsvare seg selv om bare tre til fem år.
– Med det vi ser fra russisk side nå, er dette dessverre en nødvendighet, sier hun.
I talen ba Zelenskyj innstendig om mer støtte til luftforsvar og ammunisjon. Behovet er akutt, understreket den ukrainske presidenten.
Også i EU stilles det store spørsmål ved hva Trump egentlig vil greie å oppnå. Frykten er at Putin vil dupere Trump mot en fredsløsning ingen ønsker seg.
Ungarn vil også stikke kjepper i hjulene for Ukrainas EU-medlemskap.
Ungarn stiller seg også gjerne på bakbeina når det gjelder sanksjonene mot Russland, men bøyer som regel av etter å ha fått noen innrømmelser.
Også styrking av det europeiske forsvaret står høyt på dagsordenen på EU-toppmøtet.
(©NTB)