Vonns OL-fall vekket «glemt» debatt – nå vil skitopp tvinge fram grep

Ulykker og naturkatastrofer: Spørsmålet er hypotetisk, men har dukket opp etter de grufulle bildene av Vonn som ble liggende i snøen med store smerter etter at OL-comebacket var over på sekunder.

Hun hadde skiene under seg, og de spriket i hver sin retning mens de fortsatt satt fast i støvlene hennes.

Utfallet ble et komplisert beinbrudd som allerede har krevd flere operasjoner. Det har satt fokus på bindingene, den velkjente mekanismen som holder støvlene og skiene sammen.

Et bindingssystem designet for å automatisk løsnes skiene når en utøver mister kontrollen er fortsatt på planleggingsstadiet etter flere år uten nevneverdig framdrift, ifølge nyhetsbyrået AP.

– Dessverre må det noen ganger forferdelige ulykker til for å sette enda mer lys på hva som kan gjøres, sier Sophie Goldschmidt, president i USAs ski- og snowboardforbund, til AP.

– Men dette er et område vi ikke kan være konkurransedyktige på alene. Vi må alle jobbe sammen i de ulike nasjonale forbundene og Fis (Det internasjonale ski- og snowboardforbundet), fortsetter hun.

Og det er forskjell på hobby- og konkurransenivå. Jo høyere ferdighetsnivå, jo mer skrus bindingene til for å holde utøveren på skiene.

Nå snakkes det om en «smartere» binding som skal sørge for skiene skal kunne «sprette av» lettere. Det dreier seg om et algoritmebasert system som skal løse seg automatisk ut når en skikjører mister kontrollen.

En slik smart binding kunne garantert ha bidratt til å forhindre at Vonn brakk beinet, mener Peter Gerdol, som er rennleder for kvinnealpint i Fis.

– Det er akkurat det systemet vil være designet for å gjøre. Skiene hennes ville ha sprettet av, sier Gerdol og fortsetter:

– Vi har sett mange andre tilfeller der bindingene ikke åpner seg og det resulterer i kneproblemer, særlig når den fortsatt festede skien fungerer som en spak, enten mot nettet, snøen eller en port. Beinet blir blokkert, og kneet gir etter.

Ni dager før OL-krasjen røk Vonn korsbåndet i venstre kne i et fall i Sveits. Hun havnet rett i sikkerhetsnettet, også da med skiene på beina.

– Det vil fortsatt ta tid å utvikle, men ideen er at bindingen skal utløses av den samme algoritmen som får kollisjonsputen til å bli blåst opp. Hældelen vil gli tilbake, og dermed løsner skien, sier han.

Selskapet som utviklet alpinistenes airbag, brukte flere år på å utvikle den nødvendige algoritmen. Men nå har de delt den med Fis og flere utstyrsprodusenter slik at de kan utvikle nye skibindinger.

Det må samtidig tas hensyn til at en ski på avveie kan være mye farligere enn en kollisjonspute som blåses opp under skidressen.

– Det er et veldig komplisert prosjekt. Hvis du løsner en binding, må du være helt sikker på at du gjør det i riktig øyeblikk. Det er flere variabler, sier Marco Pastore, som har jobbet med airbagene for Dainese.

Fis ønsker å koordinere et bindingsprosjekt, men et stort spørsmål er hvem som skal betale for utviklingen.

– Dette er veldig dyre prosjekter, og for å være ærlig har ikke Dainese tjent mye på airbagene. Akkurat nå koster det oss penger. Alle vil ha disse nye tingene, men til syvende og sist må noen betale for det, sier Pastore.

Den grunnleggende mekanismen i alpinbindinger har ikke endret seg vesentlig de siste femti årene. Når en skiløper går inn med tåen først og så låser støvelen med å tråkke ned med hælen, må det legges press for at man skal kunne løsne den igjen.

Fra denne sesongen er det blitt påbudt med airbag for fartskjørerne i alpinsirkuset. Gerdol håper at et nytt bindingssystem kan låne den samme teknologien.

(©NTB)