Vassbakks forsvarere vil så tvil om DNA-funn i Tengs-saken
Forsvareren til Johny Vassbakk beskriver DNA-funnet som knytter klienten til drapet på Birgitte Tengs i 1995, som «enormt lite».
Kriminalitet og rettsvesen: I en hel uke skal Gulating lagmannsrett få høre om funnet av 200 celler med DNA som trolig stammer fra den tiltalte 52-åringen. Eksperter fra Norge, Nederland, Danmark og Østerrike skal redegjøre for funnet av det man mener er epitel, hudceller, på Birgitte Tengs strømpebukse.
– Dette handler om svært små mengder, mye mindre enn hva som har vært framme i andre saker i norske domstoler, sier advokat Stian Bråstein til NTB.
Selv om mengden DNA ble anslått til å utgjøre bare 0,006 nanogram, ble det av flere uavhengige eksperter fra flere land slått fast at det mest sannsynlig stammer fra den tiltalte.
– Det gir et perspektiv på hva vi snakker om. 200 celler kan høres mye ut, men det er en enormt liten mengde, sier Bråstein.
Etter at påtalemyndigheten har ført alle sine sakkyndige ekspertervitner, vil forsvarerne føre et nytt vitne. DNA-ekspert Ate Kloosterman fra Universitetet i Amsterdam har forsket på rettsmedisin og DNA siden 1970-tallet. Han vil forklare om hvordan biologisk materiale kan flytte seg og smitte over til andre steder enn der det først ble avsatt.
– Når man er nede i 1-cellenivå på testene, så får det en del konsekvenser for hvilke konklusjoner man kan trekke av tilstedeværelsen, fortsetter advokaten.
Det er dette ene sporet, kalt A-12-F, som felte Vassbakk som drapsmann 26 år etter at Birgitte Tengs ble drept. Haugaland og Sunnhordland tingrett dømte 52-åringen til 17 års fengsel i februar i år.
Vassbakks forsvarere erkjente i tingretten at DNA-sporet var funnet, men argumenterte tungt for å overbevise retten om at selve funnet ikke var noe bevis for at 52-åringen var drapsmann.
En svært detaljert etterforskning og kartlegging av den tiltaltes slekt 300 år bakover i tid har vist som svært lite sannsynlig at det kan være noen annen enn ham som er kilden som ble funnet på strømpebuksen.
– Hvem tilhører DNA-et? Det kan være et rett fram spørsmål, men det er mer komplekst når det er en kjønnsmarkør og ikke et fullstendig DNA. Det andre spørsmålet er hvorfor det befinner seg på stedet det er funnet, sier advokat Stian Bråstein til NTB.
Bråstein viser til at ekspertene tidligere har uttalt at et menneske kan avgi fra flere millioner celler i løpet av en dag til noen titalls tusen på én time.
DNA-sporet stammer fra en liten utklippet bit av Birgitte Tengs’ strømpebukse, som det ble funnet blod på i 1996. I 2017 ble et nedfrosset ekstrakt fra utklippet analysert av eksperter i Østerrike, og først da ble 52-åringens Y-kromosom oppdaget sammen med drapsofferets eget DNA.
Funnet er ikke entydig å stamme fra den tiltalte 53-åringen, men er en såkalt Y-DNA-profil som kan stamme fra den tiltalte selv eller fra noen nedover i hans egen farslinje.
(©NTB)
