USA øker presset på Nato-allierte – vil ha nytt prosentmål

Politikk: En tjuendedel av et lands bruttonasjonalprodukt (BNP) bør heretter settes av til forsvar og forsvarsrelatert materiell, slår USAs ferske Nato-ambassadør Matthew Whitaker fast overfor pressen i Brussel.

– 5 prosent er ikke bare et tall, det er en nødvendighet, konstaterer han.

USA har rettet et laserfokus mot det nye målet, sier Whitaker. Målet er å få en enighet på plass innen Nato-toppmøtet i Haag i slutten av juni.

– Vi ber allierte om å forplikte seg til et femprosentmål – og mene det, sier han.

Også Nato-sjef Mark Rutte gikk nylig inn for å øke målet til 5 prosent, men med en mykere tilnærming: 3,5 prosent til forsvar og 1,5 prosent til andre ting, som infrastruktur og grensekontroll.

Ruttes plan er at landene skal øke forsvarsbudsjettet med 0,2 prosent årlig inntil de når 3,5 prosent.

Norge ligger i dag på 2,2 prosent, men foreløpige anslag viser at det kan bli 3,3 prosent allerede i år.

Hvor stor motstanden blir, og hva som vil skje om en enighet ikke kommer på plass på toppmøtet i Haag, er foreløpig uklart.

Men erkjennelsen av at mer penger må på bordet, har sunket inn hos de fleste, sier en høytstående Nato-kilde NTB har snakket med.

– Det er behov for betydelig økte forsvarsinvesteringer, sier vedkommende, som minner om at da toprosentmålet ble vedtatt i 2014, lot mange Nato-land, herunder Norge, være å oppfylle løftet i mange år.

Det vil ikke skje denne gangen, tror Nato-diplomaten.

– Det har vi faktisk ikke råd til, særlig med tanke på at Russlands oppbygging av forsvaret vil skyte fart når en fredsavtale med Ukraina er inngått.

– Det blir nok hovedshowet, og det som skaper størst oppmerksomhet og politisk engasjement, sier Nato-diplomaten.

Det store spørsmålet er hvordan man kan unngå at Ukraina tvinges til en fred ingen vil ha.

Etter det NTB kjenner til, har dette vært et sentralt tema i de mange samtalene europeiske ledere har hatt med USAs president Donald Trump den siste tiden.

– Det vil være risikabelt for ham å droppe møtet om Trump kommer, sier vedkommende.

På spørsmål om hva USA vil gjøre om Russland ikke innfrir kravet om en 30 dagers våpenhvile, svarer Whitaker:

– Vi må få partene til forhandlingsbordet. Uten det blir det ikke slutt på krigen. Vi må ta ett skritt om gangen, men det er vanskelig å si hva som vil skje før etter torsdag.

Fjorårets Nato-toppmøte i Washington endte med et løfte til Ukraina om en «irreversibel vei» inn i alliansen.

Men Trump har allerede gjort det klart at under ham kommer ikke dette til å skje.

Kilder i Nato tror derfor Ukraina kommer til å sitte stille i båten på dette punktet, og at det ikke vil komme nye krav om Nato-medlemskap på sommerens toppmøte i Haag.

Håpet er at den såkalte koalisjonen av villige, under ledelse av Storbritannia og Frankrike, og der også Norge er med, kan stille opp med sterke nok sikkerhetsgarantier.

Tallet har svirret i lufta lenge. Men på Natos uformelle utenriksministermøte i den tyrkiske badebyen Antalya onsdag og torsdag blir saken for første gang diskutert på politisk nivå.

Men 5 prosent er skyhøyt over nivået de fleste Nato-landene er på i dag. For eksempel vil Spania først nå toprosentmålet i år. Også Italia og Canada ligger under to prosent.

Møtet i Antalya kan imidlertid bli overskygget av det mulige møtet mellom Russlands president Vladimir Putin og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj torsdag. Også det skal finne sted i Tyrkia – om Putin dukker opp.

Kilden i Nato tror én ting vil være avgjørende for om Putin stiller på møtet:

Et annet stort spørsmål er hvordan man kan gi Ukraina tilstrekkelige sikkerhetsgarantier når en fredsavtale er på plass – uten Nato-medlemskap.

(©NTB)