Ukrainsk bokser ofret livet og OL-drømmen for fedrelandet: – Du klarer ikke å overbevise meg

Sport: – Jeg sa «Maksim. Hør på meg: Du er fortsatt en representant for ukrainsk boksing. Du forsvarer landets ære, flagg og nasjonalsang. Det er viktig det også».

Ordene tilhører Halinitsjevs tidligere trener Volodymyr Vinnikov. Han var aldri i tvil.

– Han hadde vunnet medalje i Paris, sier Vinnikov til nyhetsbyrået AP.

Så langt kom aldri den lovende bokseren. I mars 2023 ble ukraineren frarøvet livet i krigen mot Russland. Kampen for fedrelandet ble viktigere.

– Frykt kan påvirke folk på forskjellige måter. Noen blir paralyserte. Andre føler seg mer frigjort. Hvis du klarer å håndtere kroppen din på riktig måte, vil frykten forsvinne, sa Halinitsjev tilbake i desember 2021.

De siste årene har Ukraina sendt flere av landets fremste idrettsutøvere utenlands for å forberede seg til OL. Halinitsjev fikk samme mulighet, men bokseren valgte å bli. I april 2022 endret noe seg for ukraineren.

Halinitsjev var på vei til Kyiv der han planla å forberede seg til EM. Russland hadde akkurat trukket tilbake sin offensiv. Landsbyer var ødelagt av russiske tropper.

– Jeg har et lite barn. Jeg vil ikke at hun skal leve i okkuperte områder omringet av russere, fortalte Halinitsjev til Vinnikov.

– Du klarer ikke å overbevise meg. Jeg har tatt valget mitt. Jeg vil lære å skyte.

I mai 2022 sluttet bokseren seg til det ukrainske luftforsvaret. Under et angrep nær Bakhmut pådro han seg en skade i foten. Halinitsjev tilbrakte mye av rehabiliteringen sammen med trenerne sine, men opplevelsene fra krigen unnlot han å snakke om.

Da skadene var leget, valgte han å returnere til slagmarken.

– Han følte at de trengte ham, og at han derfor måtte returnere, sier kjæresten Polina Ihrak.

9. mars 2023 snakket Halinitsjev og Ihrak sammen for siste gang. Etter flere uker uten kontakt begynte sistnevnte å se etter kjæresten i russiske telegramkanaler. Ett bilde skilte seg plutselig ut. Kjæresten og faren til deres datter var død.

– Moren hans gjenkjente ham umiddelbart. Jeg gjorde ikke det, men jeg tror det var fordi jeg nektet å erkjenne det.

– Mennesker drar til fronten for å forandre noe, ikke angre. Han var aldri i tvil om han skulle dra tilbake. Han kunne ikke forstå hvordan vennene hans var forlatt uten mulighet til å leve et normalt liv. Han følte at han ikke kunne dra til Europa. Han tillot ikke seg selv å gjøre det. Dette betydde så mye for ham.

Hjemme i Ukraina har familien mistet et viktig medlem. Halinitsjevs foreldre har flyttet til Tsjekkia. Ihrak og datteren vurderer å dra til Tyskland.

Halinitsjev er en av 400 ukrainske idrettsutøvere som har mistet livet i krigen. Bohdan Dmytrenko, ukrainerens tidligere trener, har beholdt flere bilder av Halinitsjev i en mappe, og han har samlet på flere av meldingene de har utvekslet.

Særlig en beskjed fra Halinitsjev har festet seg hos Dmytrenko. Den kom rett før krigen.

– Det beste ligger fortsatt foran oss.

I 2017 ble Halinitsjev juniorverdensmester, før det ble sølv i junior-OL året etterpå. For tre år siden ble det en ny sølvmedalje, denne gangen i U22-EM.

Tross bønnen fra treneren var Halinitsjev sikker i sin sak.

Hjemme har datteren Vasilisa overtatt farens boksehansker. Det er imidlertid ikke lenger han som skal lære henne å forsvare seg.

(©NTB)