Ukrainere topper asylstatistikken – stor usikkerhet om årets anslag

Politikk: Over 106.000 ukrainere har søkt om beskyttelse i Norge siden krigen startet i 2022. I fjor var det 14.600 søknader om beskyttelse fra Ukraina, mot litt over 19.000 året før, viser tall fra UDI.

Det var en sterk økning siste del av året på grunn av økte ankomster av unge menn. Årsaken var at Ukraina i fjor høst bestemte at personer mellom 18 og 22 år kunne reise lovlig ut av landet.

Totalt var det litt over 17.000 personer som søkte beskyttelse i Norge i 2025, over 5000 færre enn året før. UDI er svært usikre på hvor mange man kan forvente at vil komme i år. Det er spesielt med tanke på situasjonen i Ukraina, men også fra andre områder som Syria, Iran, Afghanistan, Gaza, Sudan og Venezuela.

UDI har redusert antallet ubehandlede saker med 20 prosent – fra 61.000 til 45.000 saker i løpet av 2025. Det er likevel fortsatt mange som venter på å få sin søknad avgjort.

– Det at så mange venter på behandling av sine saker, betyr at det også framover vil bli et stort antall utlendinger som får oppholdstillatelse i Norge, understreker Sæther.

​UDI planlegger nå for totalt 4000 asylsøkere fra andre land enn Ukraina i 2026, men det hersker også her stor usikkerhet.

– Norge har, i likhet med mange andre europeiske land, akkurat begynt å gjenoppta asylbehandlingen for syrere. Utfallet i disse sakene kan antas å ha betydning for hvor mange syriske asylsøkere som kommer til Norge og Europa senere, sier UDI-direktøren.

Fra høsten 2024 ble ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge endre. De som kommer fra såkalt trygge områder i asylrettslig forstand, har dermed ikke krav på slik beskyttelse, men får asylsøknaden behandlet individuelt. Så langt har 701 fått avslag, mens kun fem har fått oppholdstillatelse.

Litt over 2500 personer reiste tilbake til Ukraina fra Norge i 2025 med hjelp av tilbakevendingsstøtte.

Når det gjelder asylsøknader fra personer fra andre land enn Ukraina, er tallet nesten halvert fra 2024 til 2025, fra 4160 til 2421 søknader. Dette er det laveste tallet siden 2021. Nedgangen skyldes først og fremst nedgangen i søkere fra Syria.

– Årsaken til dette er at det kom mange enslige mindreårige asylsøkere til Norge i 2022, 2023 og 2024, sier Sæther.

Det bor i dag rundt 11.500 personer på totalt 97 asylmottak rundt omkring i landet. Hele 55 prosent av beboerne er ukrainere.

Han er kritisk til at staten kun dekker 90 prosent av integreringskostnadene og sier kommuneøkonomien kneler. Høyre vil ha strengere krav for inntekt og en smalere definisjon av familiemedlemmer.

– Regelen må bli at enslige mindreårige asylsøkere ikke skal få familiegjenforening, sier Pettersen.

Frp er enige med Høyre om at ordningen med familiegjenforening ikke fungerer.

– Slik ordningen fungerer i dag, undergraver den tilliten til hele asylsystemet, sier innvandringspolitisk talsmann Erlend Wiborg.

Når statens egne fagfolk forventer fortsatt høy innvandring, avslører det at regjeringens innstramminger er tomme ord. Det er ingenting i prognosene som tyder på at innvandringen går ned, fortsetter han.

– En urolig verdenssituasjon gjør at våre prognoser for dette året er veldig usikre, noe som krever en høy beredskap fremover, sier UDI-direktør Snorre Sæther.

Litt under 85.000 ukrainere har nå gyldig midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge. Dermed er Norge det landet i Norden med størst antall ukrainere med slik beskyttelse, både i absolutte tall og som andel av befolkningen.

Det var rundt 700 familieinnvandringer med enslige mindreårige i fjor, noe som er mer enn en dobling fra året før.

– Det er svært bekymringsfullt at UDIs anslag for ankomster til Norge ligger godt over hva regjeringen har lagt til grunn i statsbudsjettet, sier Høyres innvandringspolitiske talsperson Tage Pettersen.

(©NTB)