Ukraina ber om klasevåpen – Helt uaktuelt, sier Støre

Politikk: Dmytro Kuleba påpeker lørdag at Ukraina ikke har tilsluttet seg konvensjonen som forbyr bruk av slike våpen.

– Vi har bevis på at Russland bruker disse våpnene. Dersom vi får dem, vil de utelukkende bli brukt mot russiske militære, forsikrer han på sikkerhetskonferansen i München.

Fra norsk side blir ønsket møtt med hoderisting.

– Det er helt uaktuelt, og det vil jeg markere veldig tydelig. Vi tar avstand fra all bruk av klasevåpen, sier statsminister Jonas Gahr Støre til NTB under sikkerhetskonferansen i den sørtyske byen.

Det ukrainske ønsket om klasevåpen kom først fra Ukrainas visestatsminister Oleksandr Kubrakov, som fredag ba sine allierte i München om klasevåpen og fosforbomber.

Ifølge Kubrakov bruker Russland slike våpen hver dag.

– Hvorfor kan ikke vi bruke dem? Det er vårt nasjonale territorium, sier han.

Kubrakov sier han forstår at det kan bli vanskelig å få fatt i slike våpen på grunn av konvensjoner, men sa at disse våpnene kan hjelpe ukrainerne med å stå imot russiske angrep.

– Nato har verken anbefalt eller levert denne typen våpen. Vi leverer artilleri og andre typer våpen, men ikke klasevåpen, sa Stoltenberg til den tyske kringkasteren RTL/ntv i München lørdag.

Heller ikke land som USA og Kina har ratifisert konvensjonen om forbud mot klasevåpen.

Internasjonal lov forbyr bruk av fosforbomber i befolkede områder, men det er tillatt å bruke dem i åpent landskap, der kjemikaliene i bombene skaper tykk hvit røyk som gir dekke for soldater.

Hundrevis av sivile er drept eller såret av russisk klaseammunisjon i Ukraina, og ukrainske styrker har også benyttet slike våpen, slo Human Rights Watch fast i en rapport i fjor.

Det var Norge som under daværende utenriksminister Støre i sin tid tok initiativ til et internasjonalt forbud mot klasevåpen. Klasevåpenkonvensjonen trådte i kraft i 2010 og forbyr all produksjon og bruk av klaseammunisjon. Den er hittil ratifisert av 110 land, men ikke av Russland og Ukraina.

Klasevåpen er bomber, granater eller stridshoder som åpner seg i luften og kan slynge ut hundrevis av mindre sprengladninger over et stort område. Udetonerte sprengladninger kan bli liggende i mange år etter at krigshandlingene er over og rammer ofte sivile som får revet av armer og bein.

Det siste tilskuddet på Ukrainas ønskeliste møter også en kald skulder fra Natos generalsekretær Jens Stoltenberg.

Hvit fosfor brenner når det kommer i kontakt med oksygen og forårsaker dype brannskader når det treffer hud – noen ganger helt ned til beinet.