Trumps tollnederlag: Hva skjer nå?

USAs høyesterett slår fast at president Donald Trumps bruk av en kriselov for å innføre straffetoller er ulovlig. Nå ventes trolig månedsvis med usikkerhet.

Politikk: Beslutningen kom kanskje i første omgang som en lettelse for mange, men den legger til rette for nye avgifter og trolig langvarig en kamp for amerikanske bedrifter som vil ha tilbakebetalt pengene de har tapt til toll.

Seks av de ni dommerne i høyesterett slo ned Trumps tollregime, to av dem dommere han selv har utnevnt.

Kjennelsen innebærer at statens inntekter fra importtollene nå regnes som ulovlige. De var på rundt 133,5 milliarder dollar – drøyt 1270 milliarder kroner – fra januar 2025 og fram til midten av desember, ifølge AFP.

Bare få minutter etter at kjennelsen var kunngjort, meldte hundrevis av bedrifter seg med krav om å få tilbakebetalt det de har betalt i toll.

Analytikere sier dette vil håndteres av laverestående domstoler i månedene framover.

USAs domstol for internasjonal handel ventes å lede an, ifølge ING-analytikerne Carsten Brzeski og Julian Geib.

– Tilbakebetalingene vil ikke komme automatisk, da enhver importør som vil ha tilbake pengene sine, må fremme individuelle søksmål, sier de. Prosessen startet allerede fredag, da mer enn 1000 selskaper fremmet slike søksmål, ifølge analytikerne.

– Vi kommer til å ende opp med å være i retten de neste fem åra, sa Trump fredag.

Loven Trump har benyttet seg av denne gang, er seksjon 122 i handelsloven fra 1974, som gir presidenten mer innflytelse i spørsmål om toll og handel.

Den åpner imidlertid kun for at tollsatser blir gjeldende i 150 dager før Kongressen må forlenge den eller ei. Trump har også sagt at administrasjonen vil forsøke å ta i bruk seksjon 301 av samme lov, som åpner for å ta grep mot det som oppfattes som fiendtlig handelspolitikk fra andre land.

Høyesterettskjennelsen er simpelthen bare «åpningen av et nytt kapittel» for Trumps tollpolitikk, ifølge Josh Lipsky, som er leder for internasjonal økonomi ved Atlantic Council.

Det blir «mer usikkerhet, mer ustabilitet å navigere i for næringslivet og mer usikre handelsavtaler å forhandle for landene», sier han.

Finansminister Scott Bessent sa til Fox News fredag at tollsatsene som var innført på grunnlag av IEEPA, kriseloven Trump tok i bruk, var «spesiallaget for at president Trump kunne utøve innflytelse» på andre land.

– Vi klarte å få dem raskt til bordet, sa han, og la til at administrasjonen vil komme seg tilbake til samme tollnivå.

– Det vil bare bli på en mindre direkte og mer innviklet måte, sa Bessent.

Lipsky fra Atlantic Council sier han venter at land som allerede har inngått avtaler, vil holde ved dem istedenfor å «risikere å ødelegge en avtale som i det minste har gitt litt stabilitet».

Men land som er i ferd med å sluttføre detaljene i slike avtaler, har brått fått sterkere kort på hånden.

9,1 prosent er like fullt en betydelig nedgang fra 16,9 prosent effektiv toll.

Trass i Trumps ambisjon om å innføre mer varige tollsatser, venter sjeføkonom Heather Long i banken Navy Federal Credit Union at høyesterettskjennelsen vil «tvinge fram en omstilling av tollpolitikken».

Dette vil «trolig føre til lavere samlede tollsatser og en mer ordnet innføring av framtidige tollsatser», sier hun.

Høyesterett kom ikke med noen beslutning om tilbakebetaling, noe høyesterettsdommer Brett Kavanaugh kritiserte i sin dissens, ifølge NPR. Prosessen rundt dette vil bli kaotisk, slår han fast.

Noen timer etter tollbeslutningen kunngjorde Trump at det vil bli innført en ny importtoll på 10 prosent på andre grunnlag.

Høyesteretts beslutning fjerner inntil videre «et av Trumps raskeste verktøy for å innføre omfattende tollsatser», ifølge ING.

Med straffetoller innført gjennom krisefullmakter som grunnlag for nylige handelssamtaler, advarer analytikere om at land kan komme til å revurdere sine forpliktelser.

Amerikanske forbrukere får nå en «samlet effektiv tollsats på 9,1 prosent, som fortsatt er det høyeste siden 1945, med unntak av 2025», ifølge tankesmia The Budget Lab ved Yale-universitet.

(©NTB)