Trump returnerer til FNs høynivåuke mens krigene raser

Politikk: Samtidig ventes spørsmål som krigene på Gazastripen og i Ukraina, Palestinas status som stat og atomforhandlinger med Iran å stå på agendaen.

FNs generalsekretær António Guterres har framstått lite optimistisk før høynivåuka.

– Vi samles i turbulente – og til og med ukjente – farvann. De geopolitiske skillene strekkes ut. Friheten for straff tiltar. Planeten vår overopphetes, og det internasjonale samarbeidet sliter under press vi ikke har sett maken til i vår levetid, oppsummerte han en uke før møtet.

Fra Norge deltar statsminister Jonas Gahr Støre, utenriksminister Espen Barth Eide, klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og utviklingsminister Åsmund Aukrust (alle Ap).

I tillegg skal tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland tale for å markere at det er gått 80 år siden FN ble opprettet.

I tillegg har han kunngjort at USA vil trekke seg ut av Paris-avtalen og Verdens helseorganisasjon (WHO). Tirsdag taler han til forsamlingen.

– Han liker hovedforsamlingen. Han liker oppmerksomheten fra andre ledere, sier tankesmia International Crisis Groups FN-sjef Richard Gowan til Reuters.

– Min mistanke er at han kommer til å bruke sin opptreden til å skryte av sine mange bragder og kanskje nok en gang argumentere for at han fortjener Nobels fredspris, sier Gowan videre.

Trump beskriver FN som en organisasjon med stort potensial, men med behov for reformer. Han har i tillegg anklaget den for å ikke hjelpe ham nok med å mekle fram fred.

– FN gjør veldig godt arbeid i fredsmekling, men vi har ingen gulrøtter og ingen pisk, erkjenner Guterres.

– USA har gulrøtter og pisker. I enkelte situasjoner, om man klarer å kombinere dem, tror jeg vi kan ha en veldig effektiv metode for å sørge for at enkelte fredsprosesser i det minste kan gi et vellykket resultat, sier han videre.

Han og Trump ventes til uka å møtes formelt for første gang siden Trump igjen entret Det hvite hus. Det er et av mer enn 150 bilaterale møter for Guterres, som har omtalt uka som «diplomatiets verdensmesterskap».

Israels statsminister Benjamin Netanyahu – som er anklaget for og etterlyst av Den internasjonale straffedomstolen (ICC) for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i Gaza – ventes å tale til hovedforsamlingen på fredag.

– Vi vil nok en gang minne verden på at denne krigen ikke vil ta slutt mens gislene stadig er på Gazastripen, sier Israels FN-ambassadør Danny Danon.

Over 65.000 palestinere er ifølge offisielle tall fra Gazas helsedepartement drept i israelske angrep, nesten 166.000 er såret. I tillegg er flere tusen mennesker savnet og fryktes å ligge begravd i ruinene av bombede bygninger. Israels angrep, som har som uttalt mål å utslette Hamas, har også forårsaket en humanitær katastrofe, hungersnød og masseflukt.

FNs uavhengige undersøkelseskommisjon for de okkuperte palestinske områdene og menneskerettighetsorganisasjonene Amnesty International og B’Tselem er blant dem som har konkludert med at Israel begår folkemord på palestinere i Gaza. Israel benekter dette.

I tillegg har Storbritannia, Canada, Australia og Belgia varslet at de formelt vil anerkjenne Palestina på møtet, enkelte med visse betingelser.

Palestinas president Mahmoud Abbas vil ikke være til stede, slik han har vært før. USA er både nær alliert av Israel og vertskap for møtet, og Abbas er blitt nektet visum, noe som er møtt med omfattende kritikk i FN.

Han ventes å delta digitalt på mandagens møte og å tale via videolink til hovedforsamlingen torsdag.

– Palestina kommer til å bli den store elefanten i rommet på hovedforsamlingen, sier Palestinas FN-utsending Riyad Mansour.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og Russlands utenriksminister Sergej Lavrov skal snakke til hovedforsamlingen. Russlands president Vladimir Putin har ikke pleid å delta på toppmøtet.

Diplomatkilder sier til Reuters at sikkerhetsrådet ventes å holde møter om Ukraina og Gaza, og det ventes også å bli diskusjoner om Irans atomprogram.

Iran forsøker å unngå at sanksjonene fra FNs sikkerhetsråd trer i kraft igjen 28. september, og president Masoud Pezeshkian og utenriksminister Abbas Araghchi ventes begge å være til stede i New York.

Trump ventes å spille en stor rolle. Han har tatt til orde for å kutte USAs støtte til FN, forlenget stansen i pengestøtten til FNs organisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa) og trukket USA ut av FNs menneskerettighetsråd og Unesco.

Sikkerhetsrådet er det eneste FN-organet som kan innføre sanksjoner, men rådet har vært lammet i møte med krigene i Ukraina og på Gazastripen på grunn av USA og Russlands makt til å legge ned veto på vegne av Israel og seg selv.

Møtevirksomheten skjer idet krigen mellom Israel og Hamas har pågått i snart to år, og den humanitære krisen for den palestinske sivilbefolkningen blir stadig verre.

Før talene begynner i hovedforsamlingen mandag, er Frankrike og Saudi-Arabia vertskap for et møte der ambisjonen er å bygge momentum for arbeidet med en tostatsløsning.

Også Ukraina-krigen, som har pågått i tre og et halvt år, står igjen høyt på agendaen. Heller ikke denne gangen ventes det å bli gjort særlig framgang.

(©NTB)