Trump gir Iran frist til 2. påskedag med å åpne Hormuzstredet

USAs president Donald Trump forlenger det han beskriver som en pause i ødeleggelsen av energianlegg i Iran, med ti dager. Han insisterer på at samtaler pågår.

USAs: I en melding i sosiale medier torsdag sier Trump at forlengelsen gjøres på forespørsel fra den iranske regjeringen. Han hevder videre at samtaler pågår.

Iranske talspersoner har gjentatte ganger avvist at det pågår noen direkte samtaler med USA.

– På forespørsel fra den iranske regjeringen setter jeg perioden med ødeleggelse av energianlegg på pause i ti dager til mandag 6. april 2026, klokken 20 østamerikansk tid, skriver Trump i et innlegg på Truth Social.

– Samtalene pågår, og til tross for feilaktige påstander om det motsatte fra falske nyhetsmedier og andre, går de svært bra, fortsetter han.

Uttalelsen tolkes som at Trump forlenger fristen som han opprinnelig ga Iran forrige helg. Da krevde han at Iran skulle gjenåpne Hormuzstredet innen 48 timer – hvis ikke ville han utslette landets kraftverk. Fristen ble siden forlenget med fem dager.

Bekrefter 15 punkter

Torsdag bekreftet Trumps spesialutsending Steve Witkoff at USA har utarbeidet 15 punkter for hvordan krigen kan avsluttes. Forslagene beskrives som et forhandlingsgrunnlag.

Samme dag sa en iransk tjenesteperson til statlige medier at Iran nå offisielt har oversendt sitt svar på forslagene, ikke direkte til USA, men via et mellomledd.

Pakistans utenriksminister Ishaq Dar har bekreftet at Pakistan tilrettelegger for kontakt mellom USA og Iran. I en melding på X sa han at også Tyrkia og Egypt deltar i forsøket på å få i gang forhandlinger.

Ifølge iranske tjenestemenn er imidlertid kravene fra USA så «maksimalistiske» at Iran på ingen måte kan gå med på dem.

– Desperate

Trump har de siste dagene hevdet at Iran har tatt kontakt fordi de er «desperate» etter en avtale. Meldingen er blitt tvert avvist av regimet i Teheran.

– Iran forhandler for tiden ikke med USA og har ikke tenkt å gjøre det, lød budskapet fra Irans utenriksminister Abbas Araghchi onsdag.

Han oppga at USA har forsøkt å sende meldinger til Iran via andre land, men at det verken er snakk om kommunikasjon eller forhandlinger.

Torsdag hevdet Trump at iranerne denne uka slapp ti pakistansk-flaggede tankskip med olje gjennom Hormuzstredet som en «gave» for å vise at de mener alvor i forhandlinger.

Samme dag, under et regjeringsmøte i Washington som i hovedsak dreide seg om krigen mot Iran, fikk Trump spørsmål fra pressen om hvorvidt han er ute etter å ta kontroll over Irans olje.

– Det er et alternativ, svarte Trump og påpekte at USA har gjort det «svært godt» med Venezuelas oljereserver etter bortføringen av landets president i januar.

48-timers frist

Iran har helt siden starten av blokaden av Hormuzstredet framholdt at stredet er åpent for skip som ikke har tilknytning til USA, Israel eller deres allierte.

Samme dag sa en iransk tjenesteperson at Iran nå offisielt har oversendt sitt svar på forslagene, ikke direkte til USA, men via et mellomledd.

Det var lørdag 21. mars at Trump først ga Iran en frist på 48 timer til å åpne Hormuzstredet – hvis ikke ville USA «utslette» landets kraftverk og olje- og energianlegg. Iran svarte med å advare om at de i så fall ville gjengjelde med å angripe mål i samme kategori både i Israel og i de USA-allierte landene i Persiabukta, inkludert kraftverk som forsyner USAs baser.

Det førte til en kraftig stigning i energiprisene og advarsler fra en rekke land. Få timer før Trumps opprinnelige frist skulle utløpe mandag, opplyste Trump at han hadde utsatt fristen i fem dager og viste til at det pågikk forhandlinger med en ikke navngitt iransk leder. Uttalelsene fikk oljeprisen til å falle til under 100 dollar fatet etter at de hadde nærmet seg 120 dollar. Siden har oljeprisen steget, og torsdag var den oppe i 108 dollar per fat.

Angrepene fortsetter

Ifølge Iran ble to gassanlegg og en rørledning truffet av angrep bare noen timer etter Trump modererte sin trussel om å angripe kraftverk og energianlegg. Det er uklart hvorvidt det var Israel eller USA som sto bak disse angrepene.

Mens amerikanerne insisterer på at det pågår samtaler om å få en slutt på krigen, har angrepene fortsatt for fullt fra alle parter de siste dagene. Torsdag ble en rekke byer i Iran rammet av en ny bølge israelske luftangrep, hvorpå Israel hevdet å ha drept blant andre den iranske Revolusjonsgardens marinesjef Alireza Tangsiri.

På kvelden kom det meldinger om nye kraftige angrep i hovedstaden Teheran, og Israel sa de trapper opp angrepene mot iransk våpenindustri.

Samtidig fortsatte Iran sine angrep mot mål i de arabiske golflandene.

Iransk gjengjeldelse

Gjennom krigen har Iran svart på den stadige israelsk-amerikanske opptrappingen med det de kaller «tilsvarende gjengjeldelse». I praksis betyr det at Iran har forsøkt å svare på motpartens luftangrep med å forsøke å angripe samme type mål i USA-allierte naboland ved Persiabukta og i Israel. Israel ligger på det nærmeste 1000 kilometer unna Iran.

Det har imidlertid ikke kommet meldinger om at Iran har angrepet skoler eller sykehus, selv om Irans Røde Halvmåne har opplyst at nærmere 300 helsesentre og nesten 500 skoler er skadet i israelsk-amerikanske angrep.

Mens USA og Israel i stor grad fører krigen med å angripe med kampfly fra lufta, bruker Iran i hovedsak raketter og droner.