«Total fred» i Colombia – en illusjon eller mulighet?

Kriminalitet og rettsvesen: Det er Colombias regjering og EMC, den største utbrytergruppen fra Farc-geriljaen, som innleder fredssamtalene. EMC er forkortelse for Estado Mayor Central, etablert av tidligere medlemmer av Farc-geriljaen som avviste fredsavtalen Farc inngikk med den colombianske regjeringen i 2016.

Samtidig vil regjeringen også forhandle med de mektigste av Colombias væpnede grupper – fra venstreorienterte geriljaer til rene mafiabander. Målet er å få også dem til å legge ned våpnene.

Etter at den venstreorienterte og tidligere geriljakrigeren Gustavo Petro vant presidentvalget i Colombia i fjor sommer, lovte han å avslutte en av verdens lengst pågående konflikter og etablere «total fred».

Et drøyt år senere har det skjedd mye positivt: Over 31.000 væpnede militssoldater skal være villige til å starte fredsforhandlinger, ifølge regjeringens anslag.

8. oktober skal også en ti måneder lang våpenhvile etter planen tre i kraft.

Petro har lovet at han vil erstatte militære operasjoner med sosiale programmer, blant annet i voldsherjede og fattige områder, som havnebyen Buenaventura.

Petros kritikere mener at kriminelle grupper bare vil utnytte situasjonen. De viser til at den svarte økonomien i landet er svært omfattende og at politiet ikke har ressurser til å forfølge lovbrytere.

Flere av landets mektigste væpnede grupper har bare i løpet av det siste året vokst seg sterkere og volden mellom gruppene har økt, ifølge eksperter.

– Ideen bak «total fred» står og faller på penger, mener Jeremy McDermott, en av lederne i den colombianske tenketanken Insight Crime.

Petros politikk har åpnet for forhandlinger med noen av de mest beryktede gjengene i storbyen Medellín og den viktige havnebyen Buenaventura.

Spørsmålet er om man gjennom disse samtalene klarer å bryte syklusen av generasjoner med konflikt, eller om de vil bli brukt av gjenglederne til egen vinning.

– En av Petros største utfordringer er hvordan man kan snakke fred uten at disse gruppene styrkes, mener McDermott.

Men de siste månedene har det vært nye drap, sammenstøt og fremveksten av nye væpnede aktører, som terroriserer befolkningen, legger avisa til.

– Vet du hvor mange grupper som ønsker å ta kontroll over Buenaventura? Det er tonnevis, sier en mann som bare vil la seg identifisert ved krigsnavnet sitt, Jeronimo.

– Og hva skjer hvis en gruppe går med på å legge ned våpnene sine – de vil bli drept av andre grupper, mener han.

Buenaventura er i dag en av verdens mest voldelige byer. Drap, kidnapping, tortur og seksuelle overgrep er vanlig. Det samme er massegraver og «slakterhus», der gjenger lemlester fiender, hvis skrik kan høres i hele nabolag.

Navn og ansikter til voldsofre males ofte på byens vegger og murer. Langs hovedveien står et skilt omgitt av hvite kors: «Døden kan ikke være vårt eneste håp.»

57 år gamle Lupe forteller at sønnen måtte flykte. Cristian var 25, og jobbet som havneinspektør for eksport av kaffe, bananer og avokado. Han nektet å slippe en av Los Shottas’ narkotikaforsendelser gjennom. Drapstruslene og truslene om å kidnappe den fem år gamle datteren ble resultatet, og Cristian så ingen andre utveier enn flykte til USA med datteren.

– Her har unge mennesker ingen fred eller ro, sier Lupe, som bare vil bli omtalt ved fornavn.

Unge blir tvangsrekruttert til gjenger, sier biskop Rubén Darío Jaramillo Montoya.

– De er fattige, de har aldri kjent en annen virkelighet. Volden omslutter dem … og de har ingen mulighet til å dra.

Programmet Young People in Peace skal sørge for at det gis et månedlig stipend på rundt 2700 kroner til 100 000 colombianere i alderen 14 til 28 år. – Dette er unge mennesker som er tilknyttet eller står i fare for å bli medlem av kriminelle grupper, sier Hoyos.

Gjennom støtten blir de pålagt å ta utdanning og utføre en form for sosialt arbeid, legger hun til.

Regjeringen ønsker på denne måten å støtte de tusenvis av unge menneskene som ikke ønsker å drepe og terrorisere andre, men som drømmer om å studere, jobbe og leve et liv i fred.

Kritikere stiller imidlertid spørsmål ved programmets tidslinje – som varer mellom seks og 18 måneder. Har det langt nok perspektiv til å være effektivt?

Forhandlingene som starter 8. oktober gir uansett et håp. Og i løpet av høsten og vinteren får colombianerne kanskje svar på hvilken retning det bærer.

Men utfordringene er mildt sagt store. Konfliktene stikker svært dypt. Fattigdom, voldsdynamikk og mistillit til myndigheter er bakenforliggende problemer.

En våpenhvile inngått med hovedgjengene i Buenaventura, Los Shottas og Los Espartanos, klarte å redusere drap og vold på slutten av fjoråret, skriver den spanske avisa El Pais.

Innbyggerne sier at blodsutgytelsene har berørt hvert eneste menneske i Buenaventura med rundt 450.000 innbyggere. Hovedsakelig går volden utover unge mennesker.

Carolina Hoyos, rådgiver for regjeringen i Colombia, forteller at «total fred»-planen blant annet vil dreie seg om forhindre rekruttering til kriminelle bander.

(©NTB)