Terrortiltalte Bhatti: Jeg er ingen ekstremist

Krig og konflikter: – Nei. Jeg er en praktiserende, konservativ, tradisjonell muslim, sa Bhatti i sin forklaring i Oslo tingrett fredag.

Svaret kom på spørsmål fra hans forsvarer Inger Zadig om han er ekstremist.

48-åringen gikk videre til å si at han er fleksibel i praktiseringen av islam, som å ikke måtte be til faste tider, og at han ikke krever at familiemedlemmer og kvinner må gå med religiøse plagg, som hijab og nikab.

Samtidig sa han at han ikke alltid håndhilser på kvinner, og at det avhenger av situasjonen.

– Det betyr ikke at jeg er ekstremist.

I fjor ble Zaniar Matapour dømt til 30 års forvaring. Det risikerer også Bhatti, som utpekes av påtalemyndigheten som arkitekten bak angrepet. Han nekter straffskyld.

Bhattis forhold til Taliban ble viet mye tid fredag. På spørsmål fra aktor Sturla Henriksbø fortalte 48-åringen at han har hatt veldig mye kontakt med den islamistiske bevegelsen, og at han ga en bayah, en troskapsed, til dem.

– Ja, det er korrekt.

På denne tiden lot 48-åringen skjegget gro og ble ifølge ham selv stadig mer ekstrem i sin tolkning av islam. Bhatti innrømmet også at han har fornyet bayahen i senere år.

I retten ble tiltalte bedt om å utdype relasjonen til Taliban, noe han nektet å gjøre.

– Jeg har ikke lyst til å kommentere noe som helst om hva som skjedde i Afghanistan. PST etterforsket meg i tre år, fra 2012 til 2015, og det ble henlagt som intet straffbart forhold bevist.

– Jeg skjønner ikke hvorfor man er så opptatt av skjegget. Man spekulerer på alt mulig. I Pakistan er det vanlig med skjegg i alle samfunnslag, sa Bhatti med høy røst.

– Det er sammensatte årsaker. Jeg kom tilbake til religiøse røtter, der det var en forståelse for at man skulle la skjegget gro.

– De er nemesiser. IS har gått ut i internasjonalt farvann, mens Taliban har slåss mot okkupantene i Afghanistan, sa Bhatti da han ble spurt om forskjellene på de to.

Ifølge Bhatti prøvde han å videreformidle Matapours troskapsed til IS i forbindelse med masseskytingen som en vennetjeneste.

Aktoratet brukte mye tid på å grave og spørre tiltalte om hvorfor han tok kontakt med IS når han hadde sverget troskap til Taliban. Også Bhattis forsvarer Bernt Heiberg spurte også om hvorfor han ikke avga en bayah til IS.

– Jeg kunne gjort det, en som er falsk, men det kunne blitt brukt mot meg. Det er en organisasjon som jeg har mange uenigheter med.

Samme dag hadde aktivister fra Stopp islamiseringen av Norge (Sian) varslet en koranbrenning ved moskeen og politihuset på Stovner.

Da Bhatti og Matapour ble stoppet i nærheten, fant politiet kniver i bilen. Henriksbø spurte i retten om de skulle angripe Sian-markeringen.

– Nei. Det har vært teorier om det og snakk om dette her, men det var ikke hensikten, svarte Bhatti.

– Nei.

Neste torsdag skal Matapour vitne i saken mot Bhatti, men det er uklart om han kommer til å forklare seg. Rettssaken varer til starten av november.

Bhatti hadde fredag siste dag av sin forklaring i tingretten. Han er tiltalt for medvirkning til terror for angrepet i Oslo i 2022. To personer ble drept i skytingen mot folk som var på utestedene Per på Hjørnet og London Pub for å feire pride natt til 25. juni.

Troskapseden ble ifølge Bhatti avgitt i 2012, da han oppholdt seg i Afghanistan og Pakistan.

Under forklaringen ble det også ampert mellom Bhatti og Henriksbø da skjegget hans ble et tema.

Torsdag innrømmet Bhatti for første gang at han har opptrådt i chatter under kallenavnet Shaheen47, som er en sentral del i aktoratets sak mot ham. Dette er navnet som figurerer i chattene med det Bhatti trodde var en representant for ekstremistgruppa IS, men som i realiteten var en agent fra den norske E-tjenesten.

Noen måneder før angrepet i Oslo for tre år siden var Bhatti og Matapour på biltur. I retten sa Bhatti at turen – som skjedde 22. april – ikke hadde noe spesielt formål, og at de to skulle snakke. Han ønsket ikke å si hva de pratet om.

(©NTB)