Store endringer i Antarktis: – Dårlig nytt for planeten

Vær: I en ny studie har britiske forskere sett nærmere på tap av is og kraftige temperaturhopp lengst sør på kloden.

– Et Antarktis i endring er dårlig nytt for planeten, sier professor Martin Siegert, som har ledet arbeidet.

Mengden sjøis rundt kontinentet har de siste årene falt til stadig nye rekordlave nivåer. Isen som «mangler» nå i begynnelsen av august, tilsvarer ti ganger arealet av Storbritannia.

Også deler av innlandsisen minker, noe som bidrar til stigende hav over hele kloden.

Bakgrunnen var at enorme isflak knakk løs fra Antarktis stadig oftere, ifølge Sky News. De største isflakene har hatt et areal tilsvarende en firedel av Wales.

Samtidig er noen ekstremt høye temperaturer registrert på det normalt sett frosne kontinentet. En ny varmerekord på 18,6 grader på tuppen av Antarktishalvøya ble satt i 2020.

I mars i fjor var temperaturen 38,5 grader høyere enn normalt langt inne på innlandsisen i Øst-Antarktis. Dette er det største temperaturavviket fra normalen som noen gang er registrert på kloden.

Men hadde noe tilsvarende skjedd i en varmere årstid, ville innlandsisen begynt å smelte.

Hadde noe lignende skjedd i London på sommeren, ville gradestokken steget til nesten 60 varmegrader, påpeker Siegert.

Samtidig som det er rekordlite sjøis rundt Antarktika, har også kontinentets enorme isdekke krympet.

Tapet av isdekke er i takt med de verste scenarioene til FNs klimapanel (IPCC), ifølge forsker Anna Hogg, som også har bidratt til den nye studien.

Dette til tross for at verdens klimautslipp «bare» har utviklet seg i takt med et mer moderat scenario.

Når innlandsisen smelter, bidrar det til stigende havnivå over hele verden. Hvis smeltingen skyter fart, blir havstigningen større enn ventet.

Blir det mindre sjøis, kommer mer hav til syne. Det mørkere havet absorberer mer stråling fra sola, noe som kan forsterke den globale oppvarmingen.

– I årene framover er det en reell fare for at Antarktis slutter å fungere som et kjøleelement for planeten, og begynner å fungere som en radiator, sier Siegert.

Så sent som i 2014 var det rekordmye sjøis i Sørishavet.

Men retningen i utviklingen de siste årene er i tråd med hva forskerne venter etter hvert som jorda blir varmere. Det som overrasker, er hvor fort det går.

– «Uten sidestykke» er et uttrykk som brukes mye. Men det beskriver ikke helt hvor sjokkerende dette er, sa forskeren Will Hobbs nylig om de rekordlave mengdene sjøis de siste månedene.

Dersom det i det hele tatt er mulig, kan det ta flere tiår eller flere århundrer.

– I noen tilfeller nærmer vi oss vippepunkter. Når de krysses, vil det føre til irreversible endringer med ustoppelige konsekvenser for framtidige generasjoner, sier forskeren Tim Naish fra New Zealand, som selv ikke har deltatt i arbeidet med den nye studien.

En lang rekke land har undertegnet Antarktistraktaten, som blant annet forplikter landene til å verne om miljøet i Antarktis. Martin Siegert mener fortatt utvinning og forbrenning av fossile energikilder kan være i strid med traktaten.

Initiativet til den nye studien ble tatt av Storbritannias utenriksdepartement.

På innlandsisen øst i Antarktis i mars er det vanligvis rundt 50 kuldegrader. Så selv om hoppet var stort, var det fortsatt langt igjen til nullføre.

Issmelting i Antarktis har stor betydning for resten av verden av flere grunner.

Værmålinger i Antarktis strekker seg ikke like langt tilbake i tid som i andre deler av verden. Derfor er det vanskeligere å knytte ekstreme målinger i Antarktis direkte til den globale oppvarmingen.

Skal den globale oppvarmingen bremses, må verdens klimautslipp kuttes kraftig. Det finnes ingen enkle grep som kan få isen i Antarktis tilbake, ifølge Caroline Holmes ved British Antarctic Survey.

(©NTB)