Stoltenberg vil gi 1200 milliarder kroner til Ukraina

Krig og konflikter: Opprettelsen av et slikt femårig fond er blant det som skal diskuteres på Natos utenriksministermøte i Brussel onsdag og torsdag, bekreftet Stoltenberg da han møtte pressen på vei inn til møtet.

– Vi må flytte fokus fra kortsiktige løfter om støtte til langsiktige forpliktelser, sier han.

Han vil at Nato-landenes støtte til det krigsherjede landet skal samles av Nato for så å sendes til Ukraina. Dette vil gjøre støtten mer forutsigbar og robust, ifølge Nato-sjefen.

Et eventuelt vedtak om dette blir tatt på toppmøtet i juni.

Ifølge Natos interne kostnadsfordeling skal Norge dekke 1,76 prosent av alliansens budsjetter. Norges andel av et Ukraina-fond på 100 milliarder euro vil dermed utgjøre om lag 20 milliarder kroner.

Opprettelsen av et slikt fond vil bety at Natos medlemsland må spytte mer i kassen. Samtidig er det en klar advarsel til Russland.

– Moskva må forstå at de ikke kan oppnå sine mål på slagmarken. Og de kan ikke vente på at vi gir opp, slår Stoltenberg fast.

Fondet kan samtidig bety at Nato for første gang sender våpen og ammunisjon direkte til Ukraina, ved at det tar hånd om donasjoner som landene hittil har gitt individuelt.

– Det er viktig at allierte tar beslutninger om støtte raskt, sier han – med klar adresse til USA. Der har Trump-supportere i månedsvis hindret en større støttepakke til Ukraina.

– Enhver forsinkelse har følger på slagmarken, understreker Stoltenberg.

I tillegg lurer en eventuell valgseier til Trump i skyggene. Hans uttalelser om Nato, særlig om at USA ikke nødvendigvis vil komme et annet Nato-land til unnsetning dersom Russland angriper, har skapt uro i rekkene.

Fra Nato-hold heter det at det vil sikre en mer stabil og langsiktig ledelse av gruppa, som nå består av over 60 land.

Stoltenberg understreker at dette ikke betyr store endringer.

– Det er de samme menneskene. Og Nato-landene står for 99 prosent av støtten som gis til Ukraina, sier han.

Men det er fortsatt uklart om alle medlemslandene vil støtte grepet. Ungarn har for eksempel lenge vært imot å gi militær støtte til Ukraina.

Den siste tiden har Russland gjennomført massive luftangrep mot ukrainske byer og blant annet slått ut elforsyningen flere steder. I tillegg har de russiske styrkene hatt en liten framgang på slagmarken.

Det skyldes ikke minst at Ukraina mangler luftvern og artilleriammunisjon. Ifølge Nato-kilder har Russland nå seks ganger flere artillerigranater enn Ukraina.

Til neste år er håpet imidlertid at innebygde svakheter i Russland vil begynne å merkes.

– Selv om det er tøffe kår nå, er det ingen panikk, sier en annen Nato-kilde.

Samtidig vil ikke Nato pushe på Ukraina for å gå inn i fredsforhandlinger.

– Vi kan ikke feste lit til Russland. Derfor har vi heller ingen troverdig partner å forhandle med. Det fins ingen tro på at Putin vil overholde en avtale, sier en høytstående Nato-diplomat til NTB.

Håpet er heller at krigen skal begynne å svi for Russland over tid.

– Å gjøre mer under Natos ledelse vil gjøre støtten mer effektiv. Vi trenger mer og friske penger til Ukraina. Og vi trenger det i årevis framover, sier Stoltenberg.

Stoltenberg understreker også at alliansen må endre måten bidrag gis på for «å beskytte hjelpen til Ukraina mot politiske vinder».

Planen innebærer også at Nato tar over ledelsen av Ukraine Defense Contact Group (UDCG) – også kalt Ramstein-gruppa – som i dag ledes av USA.

Både i Nato og EU er det fullt fokus på å få opp tempoet i Europas forsvarsindustri. Men slikt tar tid. Derfor kan 2024 bli det mørkeste året for Ukraina.

Men én ting ligger helt fast: Nato skal ikke bli en del av krigen. Torsdag er det likevel hasteinnkalt til et møte i Nato-Ukraina-rådet.

(©NTB)