Stadige kupp i Sahel-regionen svekker kampen mot militante islamister

Krig og konflikter: Da militæret tok makten i Niger i juli, var det landets tredje kupp på like mange år. Også i nabolandene Mali og Burkina Faso har det vært militærkupp siden 2020. Begge landene opplevde to kupp på mindre enn et år. De ble drevet fram av sinne fordi det ikke har lyktes å få bukt med langvarige væpnede opprør ledet av grupper med tilknytning til ekstremistgruppene IS og al-Qaida.

I likhet med Niger er de to nabolandene fattige tidligere franske kolonier som fikk sin selvstendighet på 1960-tallet. I kjølvannet av kuppene har juntaene kastet ut franske styrker som lenge har kjempet mot islamistiske opprørere. Mali har i stedet valgt å samarbeide med styrker fra Russland, som lenge har ønsker å øke sin innflytelse i religionen.

Nigers kuppleder Abdourahamane Tiani var raskt ute med å varsle endringer i sikkerhetsarbeidet.

– Dagens metode har ikke skapt sikkerhet i landet tross store oppofrelser, sa han etter å ha erklært seg som landets nye leder. Han stilte spørsmål ved en sikkerhetsstrategi som «utelukker ethvert reelt samarbeid med Burkina Faso og Mali».

– Det er umulig å løse denne krisen uten en eller annen form for samarbeid med Mali, sier forsker Tatyana Smirnova ved det franske fredsforskningsinstituttet FrancoPaix.

Forsker Ibrahim Yahaya Inbrahim i tankesmia International Crisis Group sier at «vi kan vente bedre forhold og mer samarbeid mellom nabolandene».

Men samtidig som analytikerne sier at økt samarbeid med nabolandene kan gi fordeler, risikerer kuppmakerne å miste økonomisk og militær støtte fra Vesten. Både EU og Frankrike har allerede kuttet slik bistand til landet, mens USA har varslet at flere hundre millioner dollar i støtte nå er i faresonen.

Den avsatte presidenten i Niger, Mohamed Bazoum, var en av de få gjenværende lederne i Sahel-regionen som hadde et godt forhold til Vesten. Han tillot blant annet at Frankrike hadde 1500 soldater utplassert i landet, mens USA hadde 1000 soldater i Niger.

Dersom de soldatene trekkes ut, vil det etterlate et farlig sikkerhetshull i regionen. Nesten alle Nigers naboland har grupper som kan forsøkte å fylle det tomrommet. I tillegg til Burkina Faso og Mali, er det opprørsgrupper i Benin, Libya og Nigeria.

Landet har allerede vært utsatt for to opprørsbølger. Den ene feide inn over landet fra Mali i 2015, mens jihadister fra Nigeria var involvert i den andre. I tillegg var det i fjor 250.000 flyktninger som hadde rømt fra nettopp Mali og Nigeria, viser tall fra FN.

Til tross for omfattende utfordringer var Niger under ledelse av Bazoum en øy av stabilitet i regionen, sier Alain Antil, som leder Frankrikes utenrikspolitiske institutt (IFRI).

Under Bazoum utførte Niger prosjekter med utenlandsk finansiering for blant annet å stabilisere lokalsamfunn som var mål for jihadistisk rekruttering. Landet hadde også et program for å reintegrere tidligere opprørskrigere i samfunnet. Fremtiden til disse tiltakene er nå usikker.

I Mali og Burkina Faso har militærstyrene satset tungt på offensiver mot jihadistene, en innsats som har blitt møtt med gjentatte anklager om overgrep mot sivile som mistenkes for å samarbeide med opprørerne.

– Det er sivilbefolkningen som betaler den største prisen for en strategi som har bidratt til destabilisering, og som kan føre til ytterligere spenning mellom lokalsamfunn og internt i disse samfunnene, sier Smirnova i FrancoPaix.

Kuppet i Mali førte til at soldater fra Niger og Frankrike ikke lenger kunne operere fritt mot IS-baser som antas å bli brukt til angrep mot Niger.

Fattigdom skaper ofte grobunn for radikalisering og ekstremisme, og Niger er ett av verdens fattigste land. To tredeler av landet er ørken, og Niger havner ofte nederst på FNs utviklingsindeks.

Selv om det foreløpig ikke er klart hvilken linje juntaen vil legge seg på i kampen mot islamistene, har Tiani fordømt det han omtaler som regjeringens utenomrettslig løslatelse av terroristledere.

(©NTB)