Splittet EU glipper på FNs klimafrist

Vær: For få dager siden måtte EUs danske formannskap oppgi håpet om at de 27 medlemslandene denne uken skulle bli enige om EUs klimamål for 2040.

Det betyr at EU etter all sannsynlighet må gi opp planen om å levere inn unionens klimamål for 2035 til FN innen fristen i slutten av september.

Det er klart etter et møte mellom EU-ambassadørene i Brussel, skriver nyhetsbyrået Ritzau.

I stedet skal Danmark forsøke å få på plass en midlertidig intensjonserklæring under torsdagens miljøministermøte. De skal deretter leveres til FN in stedet for fastsatte klimamål.

Saken har stått høyt på EUs agenda i hele vår og har vært høyt prioritert av det danske formannskapet. Danmark håpet å få på plass ambisiøse klimamål for 2040 først slik at målene for 2035 kunne utledes av dette.

Med klimamål i øvre sjikt ville EU kunnet legge press på andre land under klimatoppmøtet COP30, som skal holdes i Brasil fra 10. til 21. november.

Men tungvektere som Tyskland og Frankrike satte i forrige uke foten ned for det foreslåtte klimamålet på 90 prosent utslippskutt innen 2040 – godt støttet av blant annet Italia, Polen og Tsjekkia.

Splittelsen ses som et tydelig tegn på at skepsisen til høye klimakutt øker i EU – til tross for at unionen har definert seg som en drivkraft i kampen mot klimaendringene.

Dermed er det uklart hvor ambisiøse EUs klimamål til slutt kommer til å bli. Det øker også sannsynligheten for å EU kommer til å sakke bakut i klimakampen sammenlignet med for eksempel Kina, skriver Reuters.

Ønsket om å få på plass en intensjonserklæring allerede denne uken skyldes ifølge nyhetsbyrået at EU heller ikke ønsker å komme tomhendt til FNs hovedforsamling neste uke. FNs generalsekretær António Guterres har bedt verdens land om å kunngjøre sine klimamål for 2035 i et forsøk på å skape momentum før FNs klimakonferanse.

– Vi er klar over at det er forskjellige holdninger til det nøyaktige innholdet og balansen i intensjonserklæringen, og vi er bevisst på at det er behov for konsensus om dette spørsmålet på torsdagens møte, heter det i uttalelsen fra det danske formannskapet.

EU sto i 2023 for 6 prosent av verdens klimautslipp. Det er et fall fra 15,2 prosent i 1990. Unionen har som mål å bli klimanøytral i 2050.

De største utslippslandene er i dag Kina, USA og India når det gjelder den totale mengden utslipp. Qatar topper listen når man måler utslippene per innbygger.

Ifølge FNs klimakonvensjon skal alle som har sluttet seg til konvensjonen, levere inn fastsatte klimamål for 2035 innen 30. september. Det dreier seg om 197 land samt EU.

Norge sendte inn sine klimamål til FN allerede i juni. De norske utslippskuttene er fastsatt til mellom 70 og 75 prosent innen 2035.

– Denne tilnærmingen vil sikre at EU ikke møter opp til FNs klimakonferanse tomhendt, skriver det danske EU-formannskapet i en kommentar onsdag.

I dag er landene som ønsker ambisiøse klimamål – blant dem Danmark og Spania – i mindretall. Flertallet er på sin side redd for at kraftige utslippskutt både kan svekke økonomien og møte folkelig motstand.

Danmark jobber nå for at EU-kommisjonens forslag om et utslippskutt på 90 prosent skal danne grunnlag for intensjonserklæringen om 2035-målet.

(©NTB)