«Sperregrense-partiene» splittet i spørsmålet om taktisk stemming

Politikk: – Jeg vil oppfordre folk til å stemme på det partiet de er mest enige med, sier stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn i Venstre til Nynorsk pressekontor.

Den siste tida har det blitt snakket mye om såkalt taktisk stemning – altså at noen stemmer på et annet parti enn førstevalget sitt for å hjelpe andre partier over sperregrensa. På den måten kan man sikre flertall til en av de to tydelige fløyene i norsk politikk. Regjeringsspørsmålet kan altså bli avgjort av taktiske stemmer.

Valgforsker Svein Erik Tuastad sa tidligere i august til ABC Nyheter at taktisk stemming kom til å være et svært viktig valgkampkort for partiene Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

– Jeg kommer til å gjøre det jeg kan for å gjøre folk oppmerksomme på hvor stor betydning en stemme på MDG kan få for valget i år, sier Liland.

På spørsmål om taktiske stemmer blir et viktig valgkampkort for MDG, svarer Liland dette:

– Jeg vil si at sperregrensa er viktigst for oss, og i forbindelse med det kan vi godt si at taktisk stemming blir viktig. Om du ikke stemmer MDG, risikerer du en Israel-vennlig og klimafiendtlig regjering, og det er det veldig mange som er redde for, sier hun.

Blant de potensielle samarbeidsparterne til MDG er synet på taktisk stemning annerledes. Både Arbeiderpartiet, SV og Rødt har gått ut og advart mot å stemme på den måten. SV-leder Kirsti Bergstø gikk så langt som å kalle en stemme på MDG for bortkastet. Rødts partisekretær Reidar Strisland sa til Klassekampen at en krangel om taktisk stemmegivning mellom SV og MDG er ødeleggende for venstresida.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) er heller ikke en tilhenger av taktisk stemmegivning.

– Jeg tror den aller beste strategien er å stemme på det partiet som du er nærmest, sa Støre på en pressekonferanse torsdag.

– Vi har ligget over sperregrensa kontinuerlig de siste femten årene. Og vi har gjort gode lokalvalg der regjeringsspørsmål ikke spiller inn i det hele tatt. Så jeg tror de fleste som har stemt på oss, har gjort det fordi de er enige med Venstre, sier Rotevatn til Nynorsk pressekontor.

Tuastad pekte også på at det å stemme taktisk i stor grad er ren gambling, og at en kan ende opp med å kaste bort stemmen sin. Det er Rotevatn enig i.

– Det er avansert matematikk å gå inn for å stemme taktisk.

Han mener at mange er for opptatte av regjeringsspørsmålet når de stemmer.

– Vi har hatt to ulike regjeringssammensetninger i denne stortingsperioden, og vi hadde fire ulike regjeringer i forrige periode. Men stortingssammensetningen er den samme. Så det vesentlige er egentlig at du stemmer på det partiet du ønsker skal ha styrke i Stortinget, sier han.

– Alle stemmer til KrF er viktige. Siden 1945 har KrF alltid landet over sperregrensa, unntatt i 2021. Nå er det nye tider, og vi skal igjen over, skriver generalsekretær Ingunn Ulfsten i KrF.

Hun er opptatt av at alle som ønsker å stemme KrF, skal få gjøre det uten å bli kalt for taktikere.

– Vi møter velgere som har så mange gode og ulike grunner for å stemme KrF. Vi har ingen strategi for å fri til taktiske stemmegivere i denne valgkampen, skriver hun.

En som har gått ekstra langt i å bruke seg selv valgkampvirkemiddel, er Ingrid Liland i MDG. Hun har søkt til Skatteetaten om å bytte navn til «Ingrid Sperregrensen Liland».

På andre side av partiaksen sitter partiene Venstre og KrF – som også trolig kommer til å kjempe en kamp mot sperregrensa i år. Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn er ikke enig med valgforsker Svein Erik Tuastad i at taktisk stemming er et viktig valgkampkort for dem.

KrF hadde ikke tid til å prate med Nynorsk pressekontor, som sendte dem noen spørsmål på epost om hvor mye taktiske stemmer betyr for dem ved valget i år.

(©NTB)