Speiderfilmen «Grevlingene» klar for 300 kinoer: – Kjærlighetsbrev til min egen barndom

Kultur og underholdning: Dermed kommer Paul M. Lundøs smått satiriske speiderfilm, beskrevet som «en rampete eventyrkomedie for hele familien om vennskap, store drømmer og jakten på å finne sin plass», å se på nærmere 300 steder i Norge.

Ifølge Norsk filmdistribusjon, som sender «Grevlingene» ut på tur, har man ikke opplevd maken siden «Knutsen & Ludvigsen 2» i 2020, ifølge en pressemelding om filmen.

Han tror årsaken kan skyldes at «Grevlingene» er gøy å se for både små – fra seks år – og store. Den har nemlig en brodd i seg, som voksne kan sette pris på.

Samtidig stikker filmen seg også ut ved at den har en originalskrevet handling, av Lundø selv – der de fleste barnefilmene er basert på univers kjent fra populære bøker. Han bringer flere personlige elementer inn i handlingen.

Hans nye og svært woke fostermor er «ekstremt opptatt av hva som er lov å si». Hun tvinger seg inn i ledelsen og vil gjøre speideren om til et sekulært-humanistisk senter uten regler. Ifølge Rushprint gir dette en film som forener voksne politiske motpoler med barnlige sprell. Det ga en invitasjon til filmfestivalen i Locarno i august.

– Du kan kalle den en far og sønn-fortelling, der det også handler om en søken etter en identitet, noe som er universelt. Hovedkarakteren Bernt er kvensk, som jeg selv er – noe jeg oppdaget i voksen alder, røper Paul M. Lundø, og legger til:

– Identitet er ganske komplisert, og det leker filmen med. Det er der litt av den politiske satiren kommer inn.

– Speidere skal ut på eventyr, det er del av en slags kode. «Utforsk verden, finn ut hvordan du skal overleve». Speideren er for alle, og alle skal med. Man må ikke bli for puritansk, men snakke sammen, sier Lundø.

Som har hentet et annet personlig element inn i handlingen: Bernt er nemlig fosterbarn.

– Jeg vokste opp i et hjem der det var fosterbarn innom. Det er noe med å hjelpe andre, slik speideren også handler om et bredt fellesskap.

– Filmen er en romantisering av barndommen min. Jeg ville vise hvordan vi var ute i skogen, og også gjorde ting litt på kanten – noe vi vokste på.

Regissøren valgte å gi filmen det han kaller en «litt old school look», i beste Indiana Jones-stil, og som en slags mobilfri sone.

– Jeg er veldig glad i Indiana Jones, som jeg så første gang da jeg var litt for liten. Det ble en fortelling som formet meg og leken min. Litt som Harry Potter senere – der folk kler seg ut som i filmen, fordi de ønsker å være med i fortellingen.

– Drømmen er nemlig å lage en trilogi. Der denne første filmen handler om Bernts reise inn i Grevlingene, vil den neste utvide universet ganske mye, sier Lundø, som har fortellingen for trilogien klar.

Kristoffer Joner står på rollelisten, sammen med Nils Elias Lea Olsen som Bernt, samt Caroline Johansen, Øystein Martinsen, Justine Osafo, Kristoffer Lycke Abrahamsen, Isak O’ Brien og Jakob Mydland.

– Jeg er helt sjokkert og glad over at så mange kinosjefer vil ta den inn. At hele landet får tilgang, sier Lundø til NTB.

«Grevlingene» forteller om foreldreløse Bernt, som ifølge omtalen bløffer seg inn i den lokale speidertroppen som heter akkurat dette. Den avdøde faren var også speider.

Paul M. Lundø forteller at han som barn var mye på turer med faren i skog og hei, og også selv var speider. Derfor synes han speideren var en fin plass å legge handlingen.

Paul M. Lundø kaller «Grevlingene» for «et kjærlighetsbrev til sin egen barndom». Han er far til to gutter, og åpningsteksten er tilegnet dem.

Nå er han spent på hvordan «Grevlingene» vil bli mottatt av publikum.

(©NTB)