Sp misfornøyd med regjeringens svar om gjeldssletting: – Prøver å sno seg unna

Politikk: – Vi må stille nye spørsmål fordi det virker som om statsråden prøver å sno seg unna å gi en ærlig forklaring på hva som forårsaket innskrenkingen av ordningen, sier stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) til NTB.

Tidligere i måneden sendte kontrollkomiteen på Stortinget flere spørsmål til forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) om hva som skjedde da regjeringen foreslo å kutte i ordningen med sletting av studiegjeld i distriktene i sitt budsjettforslag. Etter mye press valgte regjeringen å snu og droppet kuttene.

Særlig Senterpartiet reagerte sterkt på saken, siden regjeringen tidligere hadde forsikret om at det ville komme penger til ordningen i budsjettet:

– Regjeringen vil sette av penger i budsjettet for 2026, skrev regjeringen i en pressemelding 11. oktober i fjor.

Det synes Pollestad er lite tillitvekkende.

– I forrige svar til komiteen la statsråden inn en forutsetning for ordningen om bevilgning i statsbudsjettet 2026. Hennes eget departement ga stikk motsatt informasjon på regjeringens nettsider 11. oktober 2024. Det er lite tillitvekkende, sier han.

Blant annet vil han vite hvorfor regjeringen ikke informerte befolkningen umiddelbart etter at de vedtok å kutte i ordningen på en budsjettkonferanse i august.

– Fra slutten av august satt statsråden med kunnskap om at både departementet og Lånekassen ga feil informasjon til folk. Vi trenger å vite hvorfor dette skjedde. Det kan se ut som om det var hensynet til Arbeiderpartiets valgkamp som trumfet hensynet til korrekt informasjon, fortsetter Pollestad (Sp).

Men i statsbudsjettet ble dette kuttet ned til 88 kommuner.

– Vi skulle gjerne sett at ordningen også kunne omfatte enda flere kommuner, men vi har måttet gjøre vanskelige prioriteringer. For oss har det vært viktig å holde kostnadene nede for å bidra til at renta kan komme ned, sa Aasland til NTB i etterkant.

Senere snudde regjeringen og valgte å beholde ordningen slik den først ble forespeilet.

Pollestad vil også vite nøyaktig når regjeringen bestemte seg for å kutte i ordningen.

– Arbeiderparti-regjeringen hevder innskrenkingen av studieslette-ordningen skjedde som resultat av en feil. Det er ingenting i svarene komiteen har fått som tyder på at det er noen vilje til å forklare hvordan en slik feil kunne skje. Dette ser ut som en ren politisk snuoperasjon fra regjeringen, sier Senterpartiets stortingsrepresentant Geir Pollestad.

Hvert år kuttes studiegjelden til innbyggerne som er inkludert i ordningen med 25.000 kroner fram til gjelden er nedbetalt.

25 kommuner i Finnmark og Nord-Troms har allerede gjeldsslettingsordning. I disse kommunene økes beløpet som kan slettes fra 30.000 kroner til 60.000 kroner.

I sitt svarbrev til kontrollkomiteen skriver Aasland at en nødvendig forutsetning for ordningen var at det ble satt av midler i statsbudsjettet i 2026, og at Stortinget senere ville gjøre samme prioritering.

Når kontrollkomiteen møtes tirsdag ettermiddag, kommer Pollestad til å foreslå å sende flere nye spørsmål til statsråden.

Opprinnelig sa regjeringen at ordningen skulle gjelde i 189 kommuner, og at opptjeningen var i gang fra 1. januar 2025.

Ordningen med sletting av studiegjeld gjelder for alle som bor i 189 distriktskommuner. Kravet er at man må ha bodd i kommunen i minst ett år etter 1. januar 2025, noe som betyr at gjeldsslettingen tidligst begynner 1. januar neste år.

(©NTB)