Sør-Europa er igjen rammet av tørke

Natur og miljø: EU-kommisjonen advarer om situasjonen, som skyldes at vinteren har vært eksepsjonelt tørr og varm mange steder.

Effekter av begynnende eller vedvarende tørke er synlige sør i Spania og Frankrike og i Nord-Italia. Også i Portugal og Hellas har det vært uvanlig lite nedbør.

Mengden snø i Alpene er mye mindre enn normalt, noe som vil redusere vannføringen i mange elver. I tillegg til dette tyder sesongvarsler på at våren vil bli uvanlig varm.

På Mallorca var det flere tropenetter, der temperaturen aldri falt under 20 grader.

For Europa som helhet var vinteren den nest varmeste som noen gang er registrert.

Sommeren i fjor var den desidert varmeste som noen gang er registrert i Europa, og den forrige rekorden fra 2021 ble nærmest knust. Tørken i Europa i fjor var trolig den verste på 500 år.

Klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt sa nylig til VG at det ikke er noe godt tegn hvis mars-været i Spania er et forvarsel om det vi vil se framover.

– Hvis dette er tegnet på at noe av hetebølgen fra i fjor er på vei tilbake, er det krise, sa han.

Mars-været i Spania sto i skarp kontrast til måneden før, da det snødde på Mallorca. Ifølge Hygen kan klimaendringene og minkende mengder sjøis i Arktis ha bidratt til de store variasjonene i været.

Så langt i 2023 er det lite som tyder på at utviklingen vil snu. Skogbrannfaren utover i året kan bli svært høy.

2022 var det varmeste året som noen gang er registrert i Spania, og det sjette tørreste. Landet har opplevd verre tørkeperioder tidligere, ifølge Rubén del Campo, talsperson for det meteorologiske instituttet Aemet.

I desember kom det mye regn, noe som bedret situasjonen. Men blant annet i områdene rundt Barcelona er det alvorlig vannmangel.

Og sesongvarslene tyder på at årets sommer nok en gang blir varmere enn normalt. Klimaendringene bidrar til situasjonen, fastslår Del Campo.

Også kraftproduksjonen kan bli berørt. Vannkraftverk er naturlig nok avhengig av vann, og kjernekraftverk trenger vann til kjøling.

Tørke og varmt elvevann i fjor førte til at både vann- og kjernekraftverk måtte stenge. Dette bidro til en midlertidig forverring av energikrisen i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina.

På samme tidspunkt var Kina rammet av samme type ekstremvær. Også her var det historisk varmt og tørt.

Advarselen om tørken i Sør-Europa kom samme dag som FNs klimapanel la fram en ny, omfattende rapport.

En av konklusjonene er at den globale oppvarmingen trolig vil nå grensen på 1,5 grader på starten av 2030-tallet. Verdenssamfunnet har som mål at det ikke skal bli varmere enn dette – noe som vil kreve svært store kutt i klimautslippene.

I Spania har temperaturen i snitt steget 1,3 grader siden 1960-tallet, noe som er mer enn gjennomsnittet for hele verden. Som følge av oppvarmingen har det vært en kraftig økning i antall dager med sterk hete.

Tidligere i mars ble det satt varmerekorder for denne måneden flere steder i Spania. I flere områder lå temperaturen rundt 30 grader.

Et avgjørende spørsmål er i hvilken grad ekstremværet i fjor var et unntak, eller noe som framover vil bli mye vanligere.

I forrige uke kunngjorde spanske meteorologer at landet nå offisielt er inne i en periode med langvarig tørke.

EU-kommisjonen er bekymret for hvordan tørken vil påvirke landbruket både i Spania og andre søreuropeiske land.

Ifølge EU-kommisjonen bør situasjonen i år overvåkes nøye for å unngå vannmangel.

(©NTB)