Sondre Lerche og Lars Vaular klar med ny låt: – Deilig å gjøre noe du ikke bærer alene

Kuriosa og kjendiser: Nå melder de to fetterne fra Bergen, store stjerner på hvert sitt felt, seg med et nytt låtsamarbeid. Resultatet er blitt det plateselskapet kaller en «meget hektende banger» – kalt «Ler meg ihjel».

– Nå er vi en duo med to låter, fastslår Vaular, mens Lerche påpeker:

– Vi har doblet diskografien nå!

– Dette er gøy, legger han til mens den to år yngre Vaular – som i en podkast har spøkt om at «albumet kommer om 35 år» – nikker seg enig og tilføyer:

– Det er befriende å lage musikk med en du stoler på, og som okkuperer et rom du ikke ville turt gå inn i alene.

– Nytt var det også å uttrykke seg på norsk. Og på bergensk, som jeg syntes var så vanskelig. Men da jeg så det Lars begynte å gjøre på bergensk på den tiden, forandret det alt. Jeg begynte å tvile – det var mitt «Dylan går elektrisk»-øyeblikk, sier Sondre Lerche.

Selv om han fortsatte å uttrykke seg på engelsk, var dette et tvilens øyeblikk, der han måtte tenke på årsaken til valget sitt.

– Før var det jo sånn at du kommuniserte best med et ungt publikum på engelsk, nå er det omvendt, konstaterer Lerche, som i en årrekke bodde i USA.

Han skryter av fetteren, som han kaller «en akrobat» på morsmålet».

Men strever litt med terminologien når han skal forklare den nye låtens andre vers – der de begge trår til.

– Back to back, sier Lars Vaular hjelpsomt, mens fetteren begynner å le og gladelig innrømmer:

– Jeg kan ikke rappe. Men det er en gøy og uvant måte å jobbe på for meg, jeg sitter mest back to back med meg selv, smiler han skjevt.

– Det er den morsomste sangen jeg har laget på lenge. Jeg har vært så seriøs. Dette har hjulpet meg til ikke å ta min egen musikk så alvorlig, sier Vaular.

Sondre Lerche på sin side har hatt en riktig så seriøs jubileumsfeiring for sine 25 år som artist. Med dobbeltalbum, storslagen dobbeltkonsert i Operaen og konsertfilm bak seg, syntes han også at «det trengtes noe løst og ledig og litt teit».

Og – ikke minst – noen å gjøre det sammen med.

Han hadde fundert rundt ulike ikoniske duoers platecover, som Pet Shop Boys sine, før de landet på sjelfullt stirrende ut av bildekanten med hver sin røde lilje i hånden.

– Jeg gleder meg mer til dette enn når jeg gjør noe alene. Det er lenge siden det var gøy å posere på bilder. Man har kanskje litt «impostor syndrome», medgir Lars Vaular, og viser til en frykt til å bli avslørt som en bedrager.

– Vår identitet er å formidle – og jakte på det som er verdt å formidle.

På spørsmål om hva sjansen er til å høre «Ler meg ihjel» live, svarer de to fetterne at det alltid er en sjanse at en av dem dukker opp hos den andre på konsert.

Det har vært tilfelle med «Øynene lukket», som albummannen Sondre Lerche hevder er det nærmeste han har kommet hitlåten han drømmer om:

– Derfor er det gøy med en slik låt, der folk reagerer med «å, den ja».

– I den alderen vi er kommet i, der vi begynner å føle at vi ikke kommer til å leve evig, føles 13 år som om vi heretter må speede opp litt, konstaterer Sondre Lerche (43).

Sondre Lerche hadde «aldri skrevet en låt sammen med et annet menneske» da de to laget «Øynene lukket» i 2012.

De to møttes i studioet hos bergensprodusenten Vetle Junker. Der jobbet de med å finne et felles utgangspunkt, «et anker», sier Sondre Lerche. Sammen med Junker jobbet han med melodier og akkorder, softrockeren Lerche ville ha «litt uptempo», forklarer han.

Det ferdige resultatet er en ordlek mellom de musikalske fetterne, som til sammen er oppe i seks Spellemannpriser og 22 nominasjoner attpå.

– Det er deilig å gjøre noe du ikke bærer alene, nå alt står og faller med deg. Å være en duo gjør det morsommere å intervjues – og ikke minst fotograferes, sier Sondre Lerche.

Identiteten til begge to er bundet opp til musikk og artistkarriere. Lars Vaular har aldri tenkt på annet, mens Sondre Lerche medgir han nærmest «er litt redd» for hva som står igjen om han ikke er et scenemenneske.

(©NTB)