Slik er regjeringens plan for kunstgresskrisen: – Vi er blitt lyttet til

Sport: Planen inneholder til sammen elleve tiltak og ble presentert på Jesperudjordet kunstgress på Stovner i Oslo. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) hadde med seg kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery og klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen på seansen.

I tillegg var fotballpresident Lise Klaveness til stede.

Kunstgressbaner over hele landet skal i årene som kommer rehabiliteres og få nytt såkalt ifyll. Det kommer til å koste.

– Ved det spleiselaget vi får nå, i form av at spillemidlene skal vris i denne retningen og at Handelens Miljøfond og vi fra myndighetene går inn med penger, får klubbene gode støtteordninger til rehabilitering, sier Støre til NTB.

Han er tydelig på nødvendigheten i det som nå gjøres.

– Flere tusen tonn gummigranulat havner i naturen og er en av de viktigste kildene til plastforurensning. Det må vi ta på alvor. Mikroplast vet vi at er et stort miljøproblem, og da må vi prøve å løse det, sier statsministeren.

* For undervarme er tilskuddet doblet til 1,4 millioner kroner.

* For fotballhaller er tilskuddet økt med omkring 50 prosent.

* Rehabilitering av baner utendørs har fått økt tilskuddet med cirka 45 prosent.

* Nye utendørsbaner har fått økt tilskuddet med cirka 15 prosent.

– Dette er norsk fotballs aller viktigste sak, selv om mediebildet ikke alltid viser det. Dette påvirker folkehelsen til alle våre 400.000 medlemmer, sier fotballpresident Lise Klaveness.

– Vi er blitt lyttet til. Det er vi selvfølgelig utrolige glade og lettet over. Like viktig er det at dette ikke er fotballens utfordring alene. Nå kan vi gå fra å snakke om utfordringer til å snakke om løsninger. Angrep er morsommere enn forsvar, legger hun til.

– Vi legger inn fem millioner fra regjeringen nå i dette fondet, og så skal vi se i årene som kommer, sier statsminister Støre til NTB.

Fondet skal bidra med innovasjonsmidler til å utvikle nye kunstgressløsninger og gi økonomisk støtte til klubber og kommuner som bytter til nye, plastfrie ifyll.

Fondet har fra før bidratt med til sammen 80 millioner kroner til miljøtiltak til klubber for å hindre spredning av gummigranulat.

– Det er midlene til Handelens Miljøfond som gir de økonomiske musklene til å gjennomføre denne omstillingen, sier fotballpresident Klaveness.

Det loves at søknadsordningen tilknyttet fondet skal være enkel og effektiv, slik at aktørene ikke må bruke mye tid på å søke eller vente lenge på svar.

Øvrige tiltak er blant annet et nordisk samarbeidsprosjekt, mer støtte til prosjekter i NFF-regi, etablering av en testbane og støtteordninger og tilskudd gjennom Enova og Innovasjon Norge.

Mandagens handlingsplan ble lagt fram snaut to år etter at Stortinget vedtok at en slik plan skulle utarbeides.

– Endelig leverer regjeringen på stortingsflertallets krav om at staten må bidra til omstillingen. Å bli kvitt denne enorme kilden til mikroplast som både er helseskadelig og som påfører naturen enorme skader, kommer til å være kostbart. Denne planen er derfor nødvendig for å sikre gode vilkår for fotballen og breddeidretten i årene fremover, sier Miljøpartiet de Grønnes partileder Arild Hermstad til NTB.

MDG har også foreslått momsfritak på miljøvennlige banealternativer.

– Da blir det mer attraktivt for næringslivet å utvikle nye miljøvennlige løsninger, og det vil gjøre kostnadene for klubbene og kommunene lavere, sier Hermstad.

Totalt er det anslått av Samfunnsøkonomisk Analyse at regningen for å løse kunstgresskrisen vil ende på sju milliarder kroner.

En av utfordringene med et miljøvennlig alternativ på norske kunstgressbaner er klimaet og hvordan den kalde vinteren preger underlaget.

Flere av fyllene som er testet ut, gir ikke ønsket effekt når temperaturene blir særlig kalde. Regjeringen opplyser at det er årsaken til at tiltakslisten inneholder ekstra penger til baner med undervarme.

Mange alternativer er testet ut allerede, med varierende hell: sand, bark, olivenstein, kork, bjørk og kokos. I vinter opplyste NFF at det nærmer seg et mer lovende alternativ.

Blant tiltakene regjeringen har lagt inn i planen er konkrete tilskuddsøkninger gjennom spillemiddelordningen til baner uten gummigranulat:

Et eget miljøfond blir også opprettet mellom Handelens Miljøfond og Norges Fotballforbund. Regjeringen opplyser at førstnevnte har satt av 100 millioner kroner til fondet i 2025.

Handelens Miljøfond støtter tiltak som reduserer plastforsøpling, øker plastgjenvinning og bidrar til mer bærekraftige løsninger. Fondets medlemmer betaler en kontingent på fire kroner per plastbærepose de kjøper eller selger i Norge. Dette gjelder butikker, kjeder og grossister som selger plastbæreposer.

EUs forbud mot mikroplast, som betyr slutten på bruken av gummigranulat, trer i kraft i oktober 2031. Over 1500 norske kunstgressbaner må bytte ut dagens fyll med et miljøvennlig alternativ.

(©NTB)