Eksperter: Langdryg prosess for å velge ny generalsekretær i FN – et tegn på handlingslammelse

Valget på ny generalsekretær i FN trekker ut. Prosessen er en god indikasjon på hvor ille det står til i FN, mener norske eksperter.

Utenriks: Etter sju prøveavstemninger har man fortsatt ingen enighet, og stadig dukker det opp nye kandidater.

Det er flere forhold som tyder på at Sikkerhetsrådet ikke klarer å komme til enighet før ut i desember.

– Det ser i hvert fall ganske fastlåst ut nå, stemmene på de ulike kandidatene går fram og tilbake, sier seniorforsker og leder for PRIO Centre on Gender, Peace and Security Torunn L. Tryggestad til NTB.

– Kanskje kan prosessen også skli over i 2027, tror Nupi-forsker Ole Jacob Sending, som forsker på global styring.

Den sittende generalsekretæren, Antonio Guterres, gir seg ved årsskiftet etter å ha sittet i to femårsperioder, som er det lengste man kan ha embetet.

Latvia en hindring?

Sending forklarer det blant annet med at det spekuleres i om Russland ikke vil tillate en avstemning så lenge Latvia har presidentskapet i Sikkerhetsrådet denne måneden. Liberia tar først over presidentskapet i desember.

– Det er ikke usannsynlig at valgprosessen vil ta lengre tid enn vanlig. Både USA, Russland og Kina vurderer nok dessuten at andre ting er mye viktigere, mener Sending.

En kvinnes tur?

Tryggestad peker på at mange av medlemslandene mener at tiden er overmoden for at den neste generalsekretæren blir en kvinne. FN har aldri blitt ledet av en kvinne og er kjent som en mannsbastion.

– Dessuten er det et sterkt krav fra Latin-Amerika at rotasjonsordningen respekteres – det betyr at de krever at en latinamerikaner får stillingen, sier Tryggestad.

Blant de gjenværende kvinnelige kandidatene fra Latin-Amerika er Ivonne Baki og Maria Espinosa Garcés, begge fra Ecuador, Carolyn Rodrigues Birkett fra Guyana og Rebeca Grynspan fra Costa Rica.

– For øyeblikket er det Grynspan som ligger best an og har størst oppslutning. Hun er økonom og har for øyeblikket permisjon fra stillingen som generalsekretær i FNs konferanse for handel og utvikling, og har dermed god innsikt i utviklingsspørsmål og vil ha god forutsetning for å gå løs på en av FNs store utfordringer, nemlig finansiering, påpeker Tryggestad.

Sending sier det er uklart om Grynspan, selv om hun har fått flest stemmer, likevel vil bli valgt.

– Det har lekket ut at Grynspan ikke har støtte fra USA, som altså har veto. Da minsker sannsynligheten for at det blir Grynspan, mener Sending.

Nye navn

I tillegg dukker det stadig opp nye navn som skaper uro. Som Ungarns tidligere statsminister Viktor Orban, som riktig nok ikke er formelt nominert.

Både Sending og Tryggestad mener at dersom USA, Kina og Russland blir enige om en kandidat, vil denne trolig også få støtte fra Frankrike og Storbritannia. Men det går enkelte grenser. Dersom Orban skulle ende opp med å bli en formell kandidat, vil han neppe få støtte fra Frankrike og Storbritannia, mener de.

21. oktober meldte Lana Zaki Nusseibeh, tidligere FN-ambassadør og statssekretær fra De forente arabiske emirater, seg på. Hun har lang erfaring fra FN og ble raskt omtalt som en mulig kompromisskandidat.

Men i den første prøveavstemning fikk Nusseibeh sju støttestemmer, seks motstemmer og to medlemmer som ikke uttrykte noen mening. Dermed havnet hun på fjerdeplass, bak Grynspan.

Så – i slutten av oktober valgte Tyrkia offisielt å nominere tidligere utenriksminister og nåværende generalsekretær i OSSE, Feridun Sinirlioğlu, som landets kandidat.

Tryggestad sier Sikkerhetsrådet trolig vil gjennomføre en ny prøveavstemning fredag, der Feridun Sinirlioğlu er med.

– Men dette blir nok mer en føler på hvor sterkt støtte han oppnår, sier hun. Så vil neste avstemning igjen vise om han får støtte fra vetomaktene.

En indikasjon

Sending mener den langtrukne og kaotiske valgprosessen er en god indikasjon på hvor ille det står til i FN.

– Valgprosessen viser stor avstand mellom medlemslandene og medlemmene av Sikkerhetsrådet. FN er egentlig alltid i krise, men nå er situasjonen enda mer alvorlig på grunn av den finansielle krisen og en reformprosess som alle mener er nødvendig, men som man ser liten framgang i, påpeker Sending.

Tryggestad peker på at den neste generalsekretæren må takle svært store utfordringer.

– Den nye lederens viktigste oppgave blir å gjenreise FNs status som en organisasjon som faktisk klarer å bedrive fredsdiplomati. I dag er FN kjørt helt ute på sidelinjen.

– I denne situasjonen er det svært uheldig at valgprosessen trekker ut. Den nye generalsekretæren trenger virkelig tid til å forberede seg, understreker hun.

Både Sending og Tryggestad peker på at valgprosessen startet godt, med stor åpenhet om de ulike kandidatenes visjoner.

Tryggestad understreker at åtte offisielle kandidater har drevet aktiv kampanjevirksomhet, presentert sine kandidatur for FNs generalforsamling, deltatt på folkemøter med sivilsamfunnsgrupper og hatt møter med Sikkerhetsrådets medlemmer.

– Men ingen av disse har klart å samle tilstrekkelig støtte blant Sikkerhetsrådets 15 medlemmer, eller hos de fem vetomaktene Frankrike, Kina, Russland, Storbritannia og USA. Dermed har vi havnet i den situasjonen vi har i dag, fastslår Tryggestad.

– Valgprosessen er rett og slett blitt en skikkelig smørje, avslutter Sending.

(©NTB)