Ser USA-drømmen til jordsultne norske utvandrere fra urfolksperspektiv

Kultur og underholdning: For blikket vårt har pleid å være vestover, dit de norske utvandrerne dro. Men på den nye utstillingen «Rett vest. Drømmen om et bedre liv i Amerika», som nå vises i Nasjonalbiblioteket, ser man også østover.

Det var slik urfolkene så jordsultne nordmenn komme for å slå seg til i deres tidligere landområder.

– Nordmennene ville ha jord. Det er særpreget ved den norske innvandringen, sier han til NTB.

Hittil har fortellingen om de norske utvandrerne i stor grad vært fortalt av dem selv – og av nordmenn som har vært opptatt av det norske perspektivet. Også den historien skal fortelles på Nasjonalbibliotekets nye utstilling, som blir stående ut året.

Men for dem som er nysgjerrige på litt mer, og er åpne for nye perspektiver, finnes det mer å hente:

– Vi har forsøkt å integrere denne fortellingen med fordrivingen og assimileringen av urfolk i USA. De siste tiårene har historikerne erkjent at vi har vært for dårlige på å fortelle om dette, sier Mathiesen.

– Dette hviler på at amerikanske myndigheter slo ned på et urfolksopprør i Illinois i 1832. Det tilgjengeliggjør mye av den landjorden som nordmennene oppdager og etter hvert flytter inn på, påpeker historiker Mathiesen.

Utstillingsansvarlig Marte-Kine Sandengen sier at utstillingen løfter fram konkrete personfortellinger – som viser både det norske perspektivet, og urfolkets.

Norskamerikanske Guri Olsdatter Rosseland forteller selv en veldig dramatisk historie om angrepet på familiens gård. Brevet, som ble skrevet I 1866, ble oppdaget og publisert mange år senere og skildrer hvordan mann og sønn blir drept.

– Vi formidler hennes egen fortelling, men løfter også fram urbefolkningens perspektiv og forklarer deres utgangspunkt, sier Sandengen.

– Det er veldig lite diskusjon om urfolk i dette materialet. De snakker ikke om dette – på en nesten påtakelig måte. Når man skal formidle urfolksperspektivet, må man tenke litt annerledes, sier han.

Blant grepene som Nasjonalbiblioteket gjør, er å bruke kart. De viser hvordan nybyggerne kommer til utmarkene i vest, og hvordan det store Dakota-reservatet blir stadig mindre. Først ble urbefolkningen fordrevet vestover, så endrer amerikanske myndigheter sin strategi:

Når mange ønsker å ta landområdene i bruk i 1880-årene, går man over til assimilasjon – og bryter ned stammestruktur, og tillater dem ikke lenger å eie land som en stamme, men kun som individer.

– Vi ønsker et mangfold av perspektiver. Også om drømmen de norske utvandrerne søkte: Der er det både suksesshistorier og skjebner som det gikk ganske dårlig med.

I Nasjonalbibliotekets utstilling dukker også et pussig objekt opp: En kopi av den såkalte Kensingtonsteinen, en runestein «oppdaget» i Minnesota i 1898.

– De fleste forskere mener dette er en forfalskning. Men iveren etter å vise at den er ekte, sier mye om hvor viktig det var for nordmennene det var å «eie» den tidlige oppdagelse av Amerika. Den, og fortellingen om hvordan Leiv Eiriksson fant Amerika, skulle vise at nordmennene hadde en slags oppdagerrett, sier Mathiesen.

– Alle vil finne noe gjenkjennelig! Samtidig ligger det også en invitasjon til å reflektere over at perspektivene er større enn det man gjerne hittil har tenkt på. Det kan være en positiv oppdagelse.

– Vårt mål er å vise fram og gjøre materialet tilgjengelig. Vi forsøker så langt vi klarer å holde det til en kunnskapsbasert formidling, som ikke i seg selv dømmer eller er verdistyrt.

* Dette ble begynnelsen på en lang periode med utveksling av mennesker, ideer og kultur på tvers av Atlanterhavet.

* Fram til 1930 fulgte nesten 900.000 nordmenn drømmen om et bedre liv i Amerika.

* Dette markeres blant annet på Nasjonalbiblioteket med utstillingen «Rett vest. Drømmen om et bedre liv i Amerika», som nå har åpnet og varer til 31. desember.

* I tillegg til utstilling med bøker, brev, dagbøker, kart, aviser, bilder, film, lydopptak samt arrangementer både nå og til høsten blir det også podkastepisoder og en plateutgivelse – av emigrantviser.

Faktisk var de norske innvandrerne til USA den av alle innvandrergrupper – fra alle verdenshjørner – som var mest orientert mot å dyrke ny mark og skaffe seg gårder. Det opplyser Henrik Olav Mathiesen, historiker og fagansvarlig.

Derfor har Nasjonalbiblioteket valgt å endre linse og perspektiv på noen av de ellers tilsynelatende så velkjente fortellingene. Da ser bildet litt annerledes ut. Som når nordmennene entrer Midtvesten – områder som etter hvert ble til stater som Minnesota, Wisconsin, Illinois, Dakota og Iowa.

Et eksempel er en konfrontasjon kalt Dakota-opprøret i 1862. Urbefolkningen sultet, kompensasjonen de var lovet for å avstå landet sitt uteble. Resultatet ble en blodig krig der mange nybyggere ble drept.

Men det er ifølge historiker Mathiesen «en anerkjent utfordring» å finne dette omtalt av utvandrerne selv. De norske amerikabrevene er for eksempel blant de best bevarte i hele verden.

– De etablerte fortellingene og mytene om utvandringen er noe av det vi har forsøkt å jobbe med – og utvide og fornye. Ikke at det er «feil» det som er sagt og fortalt tidligere. Men vi søker å formidle det vi vet om denne delen av historien i dag, sier utstillingsansvarlig Sandengen:

Utstillingen er ifølge Sandengen en ramme hvor mange ulike skjebner skildres.

* Den norske utvandringen til Amerika markeres nasjonalt i 2025, med utgangspunkt i den første organiserte reisen med skipet «Restauration» i 1825.

(©NTB)