Senterpartiet vil opprette statlig mineralselskap

Senterpartiet foreslår å opprette et statlig mineralselskap for å sikre nasjonal kontroll over viktige mineralressurser i Norge. Bakgrunnen er nye funn av sjeldne jordartsmetaller og store verdier i norske mineralforekomster.

Naturresurser: Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum fremmer onsdag et forslag i Stortinget om å opprette et statlig mineralselskap som skal samarbeide med private aktører om utvikling og forvaltning av strategisk viktige mineraler.

Bakgrunnen er blant annet nye beregninger fra Fensfeltet i Telemark, der Europas største forekomst av sjeldne jordartsmetaller nå anslås til 15,9 millioner tonn. Det er en økning på rundt 80 prosent fra 2024. Med dette ligger Norge på tredjeplass i verden over kjente reserver av slike mineraler, bak Kina og Brasil.

– Vi bør lære av oljeeventyret der staten var inne sammen med private. Det har gitt enorme verdier for fellesskapet, sier Vedum.

Partiet mener et statlig mineralselskap kan sikre nasjonal kontroll over ressurser som er viktige for blant annet forsvarsindustri, energisikkerhet og grønn teknologi.

Forekomster i Rogaland

Også i Dalane i Rogaland er det påvist svært store mineralressurser. I området rundt Ualand i Lund og Eigersund fant Norges geologiske undersøkelse allerede i 2012 mineraler verdt rundt 300 milliarder kroner. Senere boringer fra selskapet Norge Mining tyder på at forekomstene kan være enda større.

Her er det blant annet funnet apatitt med fosfor til kunstgjødsel, magnetitt, vanadium til batterier og vindkraft, samt titan til medisinsk teknologi.

Eigersund-ordfører Odd Stangeland (Ap) har tidligere tatt til orde for en statlig rolle i forvaltningen av slike ressurser, etter modell fra olje- og kraftsektoren.

Forslaget fra Senterpartiet går ut på at et statlig mineralselskap skal utvikle og forvalte strategiske mineralressurser i samarbeid med private aktører.

Forslaget fra Senterpartiet og status i politiske prosesser

I en pressemelding publisert 4. mars 2026 varsler partiet at det samme dag fremmer et forslag i Stortinget om å opprette et statlig mineralselskap. Forslaget er formulert slik at selskapet, «i tett samarbeid med private aktører», skal utvikle, forvalte og sikre nasjonal kontroll over strategisk viktige mineralressurser.

Partileder Trygve Slagsvold Vedum kobler forslaget til en «lære av oljeeventyret»-logikk, der statlig deltakelse sammen med private skal gi fellesskapet større del i verdiskapingen. Uttalelsen er gjengitt av Nationen, ifølge Senterpartiets egen publisering.

Det er også verdt å merke seg at regjeringens mineralstrategi (juni 2023) peker på behovet for å utvikle norsk mineralnæring videre og omtaler statlige virkemidler i et bredt industripolitisk bilde.
I et skriftlig svar i Stortinget 7. januar 2026 skrev næringsminister Cecilie Myrseth at arbeidet med å vurdere et statlig mineralselskap eller fond «pågår», og at regjeringen ikke har gått bort fra tiltaket.

Fensfeltet og sjeldne jordarter: hva som faktisk er dokumentert

To tyngste tallgrunnlag i omtalen av Fensfeltet nå (per 3.–4. mars 2026) er:

Et oppdatert ressursestimat for Fen-prosjektet fra Rare Earths Norway, utarbeidet av WSP og rapportert som «indicated» og «inferred» mineralressurser.

En presisering av at dette er et ressursestimat (mineral resources), ikke nødvendigvis «reserver» (reserves) i klassisk, global statistikk-forstand.

Ifølge Reuters (3. mars 2026) er total mengde «total rare earth oxide» (TREO) i indikerte og antatte ressurser nå 15,9 millioner tonn, opp fra 8,8 millioner tonn i 2024, etter mer leteboring i 2025. Reuters omtaler prosjektet som Europas største sjeldne jordartsprosjekt og viser til at Europa ikke har operative sjeldne jordartsgruver i dag.

Reuters siterer også at 19 % av oksidinnholdet skal være neodym og praseodym (NdPr), brukt i permanente magneter (bl.a. elbiler og vindkraft), og at selskapet har uttakstillatelse, men fortsatt trenger driftstillatelse. I samme artikkel sier selskapet at produksjon er planlagt fra slutten av 2031, med 800 tonn NdPr i 2032 (omtrent 5 % av EUs behov, ifølge selskapet).

Senterpartiet argumenterer samtidig for at «ressursene er nesten doblet» (8,8 → 15,9 millioner tonn) og at dette «løfter Norge opp på tredjeplass i verden over kjente reserver … kun bak Kina og Brasil».

Den siste påstanden må leses nøye opp mot internasjonale standardkilder: I USGS’ «Mineral Commodity Summaries» (februar 2026) listes ikke Norge som land med «reserves» for rare earths, mens blant annet Kina (44 millioner tonn) og Brasil (21 millioner tonn) er oppgitt med reserver.

En sannsynlig forklaring (en faglig tolkning) er at Senterpartiet bruker «reserver» mer løst og egentlig refererer til ressursestimater (JORC/ressurser) motsatt «reserves» i USGS-tabellen.

Dalane og Eigersund–Lund: fosfat, titan og vanadium som driver «statlig grep»-debatten

Diskusjonen om statlig rolle i mineralnæringen startet ikke med Fensfeltet. I sørvest (Dalane) har det i flere år vært offentlig debatt om store forekomster av mineraler som kan være viktige i Europa.

En sentral geologisk ramme er Rogaland-anortosittprovinsen og særlig den berømte Bjerkreim–Sokndal-intrusjonen. I en NGU-rapport fra 2001 (bestilt av Norsk Hydro Agri) beskrives potensialet for kombinerte ressurser av apatitt, ilmenitt og (vanadiumholdig) magnetitt innenfor kommuner som Lund, Eigersund og Bjerkreim. Rapporten beskriver flere soner med gjennomsnittlige innslag av apatitt, ilmenitt og magnetitt, og peker på behov for mer analyser/drilling for å vurdere økonomisk potensial.

I en senere NGU-rapport (2012) som beregner «in situ»-verdi (brutto «verdi i bakken», før kostnader), omtales Rogaland som en «svært viktig metallprovins». Rapporten løfter fram at Tellnes er blant verdens største ilmenittforekomster, og beregner «in situ»-verdier i størrelsesorden hundrevis av milliarder kroner for enkelte forekomster, samtidig som den understreker at slike verdier er følsomme for pris og driftsforhold.

I mediedekningen er Dalane-feltet ofte fremstilt som et svært stort mulighetsrom, men med betydelig usikkerhet. Dag og Tid viser til at NGU allerede i 2012 pekte på at Dalane kunne ha ilmenitt, magnetitt og apatitt verdt «fleire hundre milliardar kroner», og at Norge Mining startet undersøkelser i 2019 og i 2020 ble knyttet til påstander om svært store volum (over 70 milliarder tonn mineralisert stein).

I tillegg har Dagsavisen omtalt hvordan lokale og regionale politiske stemmer har argumentert for «Minoro» (en mineral-analog til Petoro) og «mineralenes Equinor», nettopp for å sikre statlig kontroll og nasjonale ringvirkninger.

Andre forekomster og prosjekter med utvinningspotensial i Norge

Regjeringens mineralstrategi peker på at Norges største «kjente muligheter» innen kritiske mineraler/metaller blant annet er naturlig grafitt, kobber, nikkel, høyrene kvartskvaliteter (for silisium), titanmineraler, sjeldne jordarter, fosfat, kobolt, niob og vanadium.

En praktisk måte å konkretisere dette på er å se på det som allerede er i drift – og hva som er i ferd med å komme i drift. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard sin «Harde fakta om mineralnæringen 2024» gir et oppdatert bilde av aktiviteten (for driftsåret 2024): total salgsverdi 14,409 mrd. kroner, eksportverdi 7,761 mrd. kroner og 4,596 årsverk.

For metallisk malm oppgir DMF at det i 2024 bare var to aktører med kontinuerlig utvinning: Rana Gruber AS og Titania AS. DMF skriver også at det etter 2010 er gitt driftskonsesjon til tre nye gruveprosjekter innen metallisk malm: Nussir ASA, Engebøprosjektet og Sydvaranger Gruve AS, og at Engebø så vidt startet produksjon i desember 2024, mens de to andre ikke var satt i gang i løpet av 2024.

I industrimineral-kategorien rapporterer DMF at det i 2024 blant annet var utvinning av grafitt, kvarts/kvartsitt, feltspat, nefelinsyenitt og olivin – og at nesten all produksjon av grafitt (og flere andre industrimineraler) gikk til eksport.
En av de mest kjente grafittaktørene er Skaland Graphite AS, som ifølge Store norske leksikon er størst i Europa innen krystallinsk grafitt og blant de største produsentene utenfor Kina.

Hva et statlig mineralselskap kan være: mulige modeller og reelle dilemmaer

Senterpartiets forslag legger vekt på (1) nasjonal kontroll, (2) beredskap/strategiske verdikjeder og (3) at mer av verdiskapingen blir igjen i Norge, i samarbeid med private aktører.

I praksis kan «statlig mineralselskap» bety flere ting:

En ren investerings- og medeierrolle (statlig kapital inn i prosjekter) er allerede løftet som alternativ i offentlig politikk. I Stortingets skriftlige spørsmål/svar 7. januar 2026 skriver næringsministeren at regjeringen vurderer statlig mineralselskap eller fond, og viser til hvordan egenkapitalvirkemidler i mineralnæringen i økende grad begrunnes sikkerhetspolitisk.

En relevant internasjonal parallell er Finnish Minerals Group, som beskriver seg som et statlig heleid «special-purpose company» med oppdrag å utvikle gruvedrift- og batteriindustri i Finland, blant annet gjennom aktivt eierskap og investeringer.

(At dette faktisk er et politisk brukt eksempel i Norge, fremgår også av Stortingets skriftlige spørsmål/svar.)

Samtidig må det understrekes at de største konfliktene i norsk mineralpolitikk i praksis ofte handler om areal, naturinngrep, avfall/deponi, reindrift og lokal aksept – forhold et statlig selskap ikke automatisk «løser».

Et statlig selskap vil kunne redusere kapital- og gjennomføringsrisiko i noen faser, men kan også øke statens risikoeksponering og skape nye diskusjoner om politisk styring versus kommersielle beslutninger.